Fredagsgløtt fra samlingene!

Samme år som Knut Knudsen O.A.S sendte det ombygde hvalkokeriet «D/S Suderøy» til Sørishavet for første gang, kom Hvalloven av 1929. Den forbød fangst av retthval (grønlandshva og nordkaper) og hunnhval med unge, samt andre rekke reguleringer, til fordel både for hvalen og hvalfangerne.

Den industrielle hvalfangsten ble innledet med Svend Foyns oppfinnelse av granatharpunen. Da hvalbestandene tok slutt i nordlige farvann, overtok den landbaserte fangsten i Antarktis og
i 1925 begynte den tredje fasen i moderne hvalfangst, basert på store havgående kokerier.
Over 10 000 nordmenn deltok i hvalfangsten. Og fram mot midten av 1960-tallet ble det årlig tatt mellom 30- og 40 000 hval.

Forutsetningen for den veldige ekspansjonen av hvalfangsten var verdens økende behov for spisefett, samt oppfinnelsen av fettherding, som gjorde det mulig å lage margarin av nesten 100 prosent hvalolje. I Norge ble herdingsfabrikkene Vera Fedtraffineri A/S, Sandefjord og A/S De-No-Fa, Fredrikstad, bygd i 1912–13. Disse kjøpte hvert år det meste av verdens produksjon av hvalolje.

En bærekraftig forvaltning av hvalbestanden ble diskutert allerede på 1800-tallet. Det første reguleringsforslaget for å begrense fangsten forelå allerede i 1879. Men de første lovene som regulerte hvalfangsten kom ikke før et stykke ut på 1900-tallet. Krav om regulering av hvalfangsten var fremsatt allerede før første verdenskrig, både av franske og tyske biologer. Fra 1926 ledet professor Johan Hjort (1869-1948) en internasjonal komité som oppfordret Folkeforbundet til å samle eksperter på området. Arbeidet ledet fram til Genèvekonvensjonen av 24. september 1931 som i det alt vesentlige bygde på prinsippene fra den norske hvalloven.

I et forsøk på å bevare hvalbestanden, undertegnet 17 nasjoner en konvensjon 2. desember 1946 i Washington D.C. og etablerte Den internasjonal hvalfangstkommisjon (International Whaling Commission, IWC). Fra 1949 ble det fastsatt en tillatt maksimumsfangst i Antarktis til 16 000 såkalte blåhvalenheter. Den siste Suderøy-ekspedisjonen fanget hva i Antarktis vinteren 1958-1959 og det siste norske kokeriet fanget hval i Antarktis i 1967–1968.

I 1982 vedtok IWC (International Whaling comission) en stans (et såkalt moratorium) i all kommersiell hvalfangst med effekt fra 1986.

Foto: MHB-F.012411. Fotografiet er en del av over 800 fotografier tatt av Holther Lund Knudsen som reiste med DS/FLK «Suderøy» som skipslege sesongene 1946/47. Se flere bilder fra denne samlingen på Digitalt museum