I anledning dagen…

I anledning dagen …

Den første kvinnedagen ble markert i Europa i 1911. Over en million kvinner tok til gatene for å demonstrere i flere europeiske storbyer. I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da den kjente russiske politikeren og kvinnesakskvinnen Aleksandra Kollontaj var på besøk. Denne første markeringa av kvinnedagen her til lands var ikke et samlende arrangement for landets kvinnesakskvinner, til det var polariseringa og frontene for steile.

For hva er egentlig kvinnesak og for hvem?

Kvinnesak er en rettighetskamp, det handler om solidaritet og en kamp om makt til å definere hva en kvinne er og kan være. Kvinnekamp internt i kvinnesaksbevegelsen handler også om strategi, definisjonsmakt og hvilke saker som skal prioriteres. Dette har vært kimen til stridigheter internt i kvinnesakbevegelsen, både i et historisk perspektiv og i nåtid.

Kvinnesaksbevegelsen blir ofte stempla som venstrevridde og radikale, men ser vi på kvinnesaka i et historisk perspektiv så er bildet et annet. Den norske kvinnebevegelsen og rettighetskampen, som starta på 1880-tallet, hviler på skuldrene til middelklassen og borgerskapets kvinner. Arbeiderkvinnene organiserte seg også, men i den tidlige fasen var klassekamp lenge viktigere enn kvinnekamp.

Kampsaker i kvinnesaksbevegelsen

Stemmerett for kvinner var den største enkeltsaken fram til 1913, da ble allmenn stemmerett for norske borgere, både menn og kvinner vedtatt. En konsekvens av dette vedtaket var at nå ble også kvinner regna som norske borgere i Grunnloven.

En annen sak var like rettigheter for mann og kvinne. Kravene kom til syne blant annet innenfor felt som ekteskapet, utdannelse og yrkesutøvelse og rettigheter innad i arbeidslivet.

«Lik lønn for likt arbeid» – kravet ble framsatt så langt tilbake som i 1902. Staten innførte likelønnsprinsippet i statlige stillinger i 1920. På den tida var gjennomsnittlig kvinnelig industrilønn på 60 % av mennenes. Lønnsgapet er enda ikke dekka inn og kvinner tjener i dag i gjennomsnitt 89,3 % av menns lønn. I 8. mars toget i Haugesund i 1996 kunne man se parolen «Kvinner til kamp for høyere lønn, ingen under 175.00».

Diskusjonen om seksualmoral og prostitusjon var også saker som var med fra starten. Det ble heftig diskutert på 1880-tallet og førte til splittelser innad i kvinnebevegelsen. Debatten rundt prevensjon og seksualopplysning dukka opp igjen på 1920-1930-tallet. Katti Anker Møller var et sentralt navn her og krevde blant annet «Rådighet over egen kropp». Man ville avskaffe prostitusjon og var imot pornografi og arbeida aktivt for å hindre voldtekt. Fra 1970-tallet og utover har vi sett flere paroler om temaet som «Nei til salg av kvinnekroppen», «Stans statens salg av porno gjennom Narvesen» og «Ja til selvbestemt abort»

Mange av kvinnesaksbevegelsen sine krav er blitt innfridd og tatt inn i statens utviklinga av velferdssamfunnet, blant annet; barselpermisjon, barnebidrag og utbygging av barnehageplasser. Disse er blitt kjempa fram av generasjoner med kvinnesakskvinner. Fremdeles er det saker å kjempe for, for å bedre kvinners kår og andre marginaliserte gruppers kår i Norge og resten av verden.

Gratulerer med dagen!

Vil du vite mer om kvinnesaksarbeid og aktive damer i samfunnslivet i Haugesund, så kan du ta en titt på nettsiden vår Pionerkvinner på Haugalandet.