Støtte fra Arkivverket til prosjektet «Skipsarkiv i krig og fred»

Den eldste protokollen vi har funnet i arkivet er «Hoved-bog for Chr Christiansen i Haugesund», for reder Chr. Christiansen d. y. (1814-1905). Her kan en blant annet finne informasjon om jekten «Aurora»  Vi kan også trekke fram skipsjournalen for sluppen Banco, fra perioden 1863-1866. Reder og eier av skipet var Tønnes Eide (1814-1871). Christiansen og Eide representerer den første generasjon redere i Haugesund, der én mann eide ett fartøy alene. Felles for de første rederne var at de begynte som kjøpmenn og sildesaltere, og investerte etterhvert i skip som kunne frakte saltsilda ut i Europa.

Neste generasjon redere gikk inn i såkalte partsrederi, der flere personer gikk sammen om å kjøpe et skip. Et av de større arkivene fra denne perioden er etter Johan Thorsen rederiet. Han kjøpte ti store seilskip i perioden 1885-1895 – elle skipene eid som partsrederi. Skipene seilte inn 1,4 millioner kroner og Thorsen ble den største rederen i Haugesund i seilskutetiden. Et av de bevarte dokumentene er regnskapsbok for barken «Rogaland», eid av et partsrederi bestående av hele 16 parthavere. Ole J. Steensnæs var den korresponderende rederen.

Etter 1900 ble rederne igjen eneeiere, slik som skipsfører Martin Clausen, som startet rederi i 1914. I dette arkivet finner vi blant annet regnskapsboken for D/S «Lita», med oversikt over utbetaling av lønn til mannskapet. D/S «Lita», forliste under andre verdenskrig, ikke ved krigshandlinger, men skipet kom inn i orkanlignende vær, da det var på vei med ballast fra Brønnøysund til Trondheim, vinteren 1944. Skipet mistet styringen, gikk i fjellveggen, og sank ved Langholmen-Stokksund i Folla. Ingen døde i forliset.

Arkivene inneholder dagbøker fra de forskjellige skipene, regnskap, telegram, tegninger og verkstedspapirer, attester, lister over mannskap, og store handlelister for en lengre reiser. En korrespondanse i forkant av en seilas eller kontante utbetalinger fra kaptein til mannskap, gir oss et innblikk i de krevende oppgavene ved det å drive et rederi, og i hverdagslivet som sjømann.

Det er et formelt og objektivt språk i arkivene. De private betraktningene finner man sjelden.  Likevel er hver minste del av arkivene en unik kilde, fullspekket av detaljer om disse maritime bedriftene, og om det praktiske livet om bord. Når arkivene er ordnet er planen å kunne digitalisere noen av dem og gjøre dem tilgjengelig i Digitalarkivet og på Digitalt Museum.