Visuelle nabolag – en utstilling fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Kan man stille ut masseproduserte gjenstander sammen med unike kunstverk i én og samme utstilling? Vandreutstillingen «Visuelle nabolag» ønsker å gi et skråblikk på Nasjonalmuseets samling ved å vise til uventede fellestrekk mellom kunst, design og arkitektur. For å tydeliggjøre disse likhetene har vi hengt ulike typer verk på følgende tematiske knagger:

Kunst og kamp

I museer over hele verden finnes det antikke steinskulpturer som har mistet både nese, ører og edlere utstikkende deler. Noen har blitt ødelagt av tidens tann, men mange ble også skamfert av seierherrene, slik som to av Nasjonalmuseets marmorbyster fra 900-tallet og 1942.

Per Kleivas silketrykk fra 1971 med svermer av amerikanske krigshelikoptre har blitt et norsk ikon fra motstanden mot Vietnamkrigen. Som en kommentar til britenes involvering i krigføringen i Afghanistan og Irak laget den anonyme street artkunstneren Banksy sitt ikon «Happy Choppers» i 2003. I utstillingen henger derfor Per Kleivas grafiske blad fra samlingen på en vegg tapetsert med Banksys motiv.

Kunst og konsum

Kunstneren Per Krohg laget en reklameplakat for Schous Bryggeri rundt 1917 med en karikert fremstilling av en lystig beruset mann. Keramikeren Ingrid Askelands overdimensjonerte sekspakning med ølflasker fra 2005 forteller en karikert historie fra hennes eget utelivsunivers. Børsnoteringsmonteret i art nouveau-stil, fra Verdensutstillingen i Paris i 1900, ble gitt i gave til Kunstindustrimuseet av Oslo Børs i 1958. Stilen var også en viktig inspirasjonskilde for kunst og design på 1960-tallet, slik som John Stilen var også en viktig inspirasjonskilde for Stilen var også en viktig inspirasjonskilde for kunst og design på 1960-tallet, slik som John Alcorns reklamemotiv av en soloppgang for 7UP. Japonismens påvirkning på vestlig kunst vises med Totoya Hokkeis fargetresnitt av en soloppgang ved havet, montert under glasslokket på art nouveau-monteret.

Kunst og Kongerike

Forestillinger om vår nasjonale identitet er en visuell gjenganger i Nasjonalmuseet, men hva sier en institusjons samling om dens status? H.M. Dronning Sonja ble i 1982 portrettert av popkunstneren Andy Warhol i forbindelse med et atelierbesøk hos kunstneren i New York. Da bildet ble tatt imot som gave av museet i 1988 var det antagelig på grunn av den opphøyde statusen til både kunstner og motiv. Såkalte kongelige pyntefat som ble allemannseie i etterkrigstiden, har derimot aldri funnet sin vei inn i Nasjonalmuseet.

Fiske og oljeutvinning har vært bærende for Norges økonomi i mange år. «Olje eller fisk?», sto det på Terje Roalkvams slagkraftige plakat laget for Natur og Ungdom i 1977. I dag heller nok svaret mer i retning av det siste. Det er også et langt stykke mellom Hans Gudes romantiske fremstilling av en garnfisker i Rügen i 1862 og det beintøffe livet på den industrielle fangstflåten som Kåre Kivijärvi dokumenterte hundre år seinere – likevel tilhører de samme visuelle nabolag.