Djupadalen

Djupadalen har gått fra å være utmark til gårder til å bli et friluftsområde.

Det skal ha gått en gammel drifteveg gjennom Djupaskar og Skåredalen. Gårdene nord i Haugesund, blant annet Skokland, Kalland og Halseid hadde alle kirkeveger gjennom Byheiene og til Skåre kirke. I tillegg var Djupadalen og Byheiene utmarksområde for gårdene i Haugesund på 1800-tallet. Når folk var i Djupadalen hadde de et ærend, som for eksempel å se til beitedyr eller spa torv.

Torv fra myrene har vært viktig i vårt område, siden det var lite skog. I myrene finner vi torvlag som er rester av planter og trær. Dette kan tørkes og brukes til brensel, noe som ble gjort i flere hundre år. Torv ble brukt til å fyre med for å varme opp hus og koke mat. I dag bruker vi ved og strøm til dette. Torv var så viktig at de lagde egne veier for å frakte det til gårds.

Det var flere torveger i Djupadalane. Torvvegen nord for Tjeltjørn er fortsatt godt synlig i dag. Fotograf Lars Kristian Gjerde.
Menn fra Haugesunds fjell-lag spar torv, til oppvarming av hytta Jøtnaheim i Djupadalen. Torven ligger til tørk på berget. Fotoet er tatt ca. 1910-1926. Foto Haugesunds fjell-lag, Haugalandmuseet.
Ved Orkjå og med Vår Frelsers kirke i bakgrunnen. Fotograf Severin Malmin, Statsarkivet i Stavanger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet endret bruken av Djupadalen seg. Da startet treplantingen. Etter hvert som trærne vokste, endret både dyre- og plantelivet seg. Tidligere var naturen preget av snaufjell og kystlynghei. Nå ble landskapet både frodig og grønt. Fra å være utmarksområde ble Djupadalen et sted for turgåing og friluftsliv.

 

  1. Hva ble Djupadalen brukt til på 1800-tallet?
  2. Hvordan endret bruken av Djupadalen seg utover på 1900-tallet?
  3. Se på bildet på forsiden av heftet. Kan du forklare hvor den som har tatt bildet har stått?
  4. Finn ut mer om torv og hva det er?

  

Fordypning:

Digitalt museum – foto av myrlandskap, torvarbeid og torvredskaper