Om graving og vannforsyning – før og nå

Det er av største Vigtighed at Vand til Drikke og Husholdningsbrug ikke forurenses. Følgende Regler kunne afgive Veiledning i den Henseende Vandledninger og dens Beholdere, samt Elve og Brøde, hvis Vand bruges i Husholdningerne, bør holdes frie for ureent overjordisk elel runderjordisk Tilløp, navnlig fra FAbrikker, Gjødselsansamlingerr, Kloaker og deslige… I Byer, som ikke have tilbørlig Forsyning af Drikkevand, bør Sundhedscommisionen lade undersøge og fremkomme Forslag til, hvorledes Mangelen bør afhjælpes (Veiledning for Sundhedscommisionerne i Byerne, 1861).

Arbeidet med å skifte ut 100 år gamle vannrør rundt Karmsund folkemuseum, i Kaigaten og Skåregaten, har pågått noen måneder. Målet er det samme som det var på slutten av 1800-tallet: å gi byen en god vannforsyning!

Historien om byens vannverk går tilbake til 1876, da bystyret i Haugesund vedtok å bygge et vannverk ved Eivindsvatnet og en hovedvannledning til byens fastlandsside. Etter noen år hadde byen 185 private vanninntak, i 1895 var det 312. For resten av husstandene og på byens øyer ble det anlagt vannposter med kraner og rennende vann. I 1891 ble det lagt vannrør over til Bakarøy og i 1895 fikk Risøy vannledning.

I 1907 ble vannsystemet utvidet med en ny demning ved Eivindsvatnet – det som er dagens demning, og ny hovedvannledning de 2,3 km ned til sentrum. Byens befolkning var fornøyd med drikkevannet, selv om de sommerstid kunne rapportere om myrsmak og brunfarge. De eneste som manglet drikkevann i det sentrale Haugesund var 500 mennesker i Djupaskar fordelt på 46 hus, som ennå brukte brønn.

Bakteriologiske og kjemiske undersøkelser viset at vannet var rent. Vannet ble filtrert ved hjelp av 32 perforerte sinkplater som var opphengt i to parallelle rekker ved vanninntaket. Hver ramme kunne reises og renses. I 1928 kunne stadsfysikus Rønnevig melde at silene ble grundig rengjort hver 14. dag.

I takt med befolkningsvekst økte behovet for god vannforsyning. I tørre somre etter andre verdenskrig gikk Eivindsvatnet nesten tomt. Etter et kriseår i 1947 ble Krokavatnet tatt i bruk som årsutjevningsbasseng og i 1950 slo stadsfysikus fast at drikkevannet var blitt så dårlig at byen sto i fare for å få vannbårne epidemier.

Det gikk noen år før situasjonen forbedret seg. Fra 1971 ble Stakkastadvatnet bygget ut som byens drikkevannskilde. Det ble bygget pumpestasjon, overføringsledning og utsprenging av basseng på toppen av Kattanakk. Der ble det sprengt i fjell – 11 800 kubikkmeter til et vannbasseng. Fra 1974 har Stakkastadvatnet vært byens drikkevann og forsyner i dag 40 000 innbyggere.

Byens første vannrør ble nedlagt i 1877. Både byens hovedvannledningsnett og rør inn til boliger har vært skiftet siden den gang – men ikke så mange ganger. Når det nå gjøres det et stort arbeid med å skifte ut gamle vannrør vil det forhåpentligvis sikres oss både vannforsyning og rent drikkevann i Haugesund i uoverskuelig framtid.

Kilder:
Bjørnson, Øyvind: Haugesund 1914-1950, Vigmostad & Bjørke 2004
Haugesunds Avis 25. september 1970