Utstilling | «Stille skog, ventende hav» av Njål Lunde

Inne i Tollbua på Nedstrand er du omgitt av vegger i rundtømmer datert tilbake til midten av 1500-tallet. Nummereringen på stokkene
avslører at den toetasjes bygningen er tatt ned og bygget opp igjen flere ganger. I dag står Tollbua godt beskyttet inne i vernebygget like
ved ferjekaien i Nedstrand.

Kunstneren Njål Lunde viser nå egne verk og utvalgte museumsobjekter direkte inspirert av Tollbua, og historien om Nedstrand sin for
mange, ukjente storhetstid. Lunde undret seg over hvorfor Nedstrand bare fikk beholde statusen som «Ryfylke tollsted» i 56 år. På jakt etter svar fant han paralleller til dagsaktuell tematikk som omhandler forvaltning av naturressurser, bærekraft og miljøkrise.

Da Njål Lunde ble invitert til å vende sitt kunstnerblikk mot Tollbua i Nedstrand bygdemuseum og Haugalandmuseet sin samling,
valgte han å rette oppmerksomheten mot selve utgangspunktet for at Nedstrand fikk status som tollsted i 1630. Jo mer han dukket
ned i historien, desto mer fant han ut hvordan alt henger sammen med alt – og ikke minst paralleller til forhold som utspiller seg i vår tid.
Tittelen Stille skog, ventende hav peker mot vesentlige trekk i denne historien.

I Nedstrand møttes skog og hav. Skog og trevirke var på 1600-tallet en ettertraktet vare og havet var en velegnet transportåre til og
fra kontinentet. I kunstmaleren Lars Hertervig sitt «Gamle furutrær» (1865), kan vi bare ane noe av den rike urskogen som tidligere fantes
i Ryfylke. Fra det året tollstedet ble etablert tok det bare rundt et halvt århundre å tømme Ryfylke for skog. Mest sannsynlig var det hovedgrunnen til at tollstasjonen og den travle utenrikshandelen ble lagt ned allerede i 1687.

Lunde merket seg at det var bøndene som fikk skylden for rovdriften som hadde avskoget Ryfylke, mens handelsmennene gikk fri for skyld.
I dag er det en større enighet om at forvaltning av naturen er et felles ansvar, men problemstillingen er mer aktuell enn noensinne.

Da naturressursene på land ble mindre, ble havet en utvei. Inntil 1900-tallet var havet fortsatt den viktigste transportåren og gav
også muligheter til å oppsøke nye steder. Over tusen innbyggere i Nedstrand emigrerte til Amerika i løpet av 1800-tallet, med Tysværbuen Cleng Peerson (1783-1865) i front. De fleste var innom Chicago før de søkte videre inn i nye udyrkede landområder. Et tydelig spor finnes i dag nordvest for Chicago der byen Nerstrand (Minnesota) ble etablert.

I takt med økt kunnskap, både om havets ressurser og havets innvirkning på den økologiske og klimatiske balansen, dukker det opp stadig nye og gjerne motstridende ønsker for veien videre. I Ryfylke tok det 56 år å tømme en skog. I 2025 begynner det å nærme seg 56 år siden det ble startet en drivverdig oljevirksomhet på norsk sokkel. I dag må  vi forholde oss til at også vårt eventyr vil ta slutt.

Livet oppstod i havet, og fortsetter den dag i dag å gi oss liv. I havdypet finnes det fortsatt enorme uutforskede områder. Vi vet at livet på jorden er avhengig av havet, samtidig kjenner vi bedre til månens overflate enn vårt eget havdyp. Rundt 80 % av jordklodens havbunn
er fortsatt ikke kartlagt i detalj. Blant det forskerne har funnet på havdypet er hydrotermiske skorsteiner, som også har gitt inspirasjon til noen av Lundes bilder og skulpturer. Leviathan, den mytologiske urhavsdragen, som nevnes i gamle bibler, kan vi jo håpe aldri blir funnet.

Hertervig framstiller den gamle skogen som besjelet. På lignende vis søker Lunde i sine nye verk å visualisere opplevelsen av havet og skogen. Hans kunstprosjekt bidrar til at flere objekt og foto i samlingen blir sammenstilt og fremhevet på helt nye måter. Infiltrert i og sidestilt med Lundes verk, åpnes det opp for å se nye forbindelser til historien, i nær dialog med de gamle rommene i Tollbua.

Kunstner: Njål Lunde
Kurator: Arnhild Sunnanå
Produsent: Haugalandmuseet

I utstillingsperioden og etter 17. august er utstillingen åpen etter avtale t.o.m. 31.12.25. Kontakt Nedstrand museum og historielag på tlf. 466 68 894 eller tlf. 922 46 451. 

Kunstnerblikk på samlingen i Haugalandmuseet
I 2025 feirer Haugalandmuseet 100 år. Dette markeres blant annet ved å invitere fire kunstnere til å lage sine kunstneriske kommentarer til samlingen ved fire av Haugalandmuseets avdelinger spredt i regionen. Åpning av de stedsspesifikke kunstprosjektene til de fire kunstnerne er som følger:

• 15. mai 2025, Kristine Synnes – Sildemuseet Dokken i Haugesund
• 22. juni 2025, Njål Lunde – Tollbua, Nedstrand bygdemuseum
• 29. juni 2025, Eirin Bjørsland Hansen – Bokn bygdemuseu
• 7. september 2025, Bernhard Østebø – Vindafjordmuseet i Vikedal