Hverdag og arbeid

Gamle Haugesund > Menneskene > Hverdag og arbeid
En visergutt bærer en kasse full av varer. Tegning av Anders Færvåg.
Barna måtte ofte jobbe når de ikke var på skolen.

Den gang var arbeidsdagen lang og slitsom for mange. De startet gjerne grytidlig om morgenen og holdt på til sene kvelden. En arbeidsdag på 12-14 timer var vanlig. Rundt 1875 var daglønnen for en alminnelig arbeider mellom 2 kr og 2,40 kr. En håndverksarbeider tjente 20-30 øre mer. En tjenestegutt fikk fra 120 kr til 160 kr i året, da fikk han gratis mat (kost). Ei tjenestejente fikk fra 48 kr til 64 kr i året.

Under sildefisket var det derimot langt mer å tjene. En ganejente kunne tjene mer på å sløye fisk i en måned, enn en tjenestepike tjente på et helt år. Derfor var det veldig lønnsomt å få ta del i sildefisket i de månedene av året når det stod på.

Ikke alle tjente nok til at familien kunne spise seg mette hver dag. For mange familier var det helt nødvendig at barna tok seg arbeid etter skoletid.  Mange var «visergutter» som sprang ærend for kjøpmenn og håndverkere, andre var barnepiker, tjenestegutter eller tjenestepiker. Under sildefisket deltok barna i saltingen, de spikret tønnelokk og sildekasser og hjalp til der det trengtes.

En vanlig husmor hadde mye å gjøre. Vann skulle bæres inn fra brønnen eller vannposten. Maten ble kokt i grua[ ? ] eller på vedkomfyren. Mange måtte vaske klær i bekkene, og vintersdager var dette en spesielt sur og kald jobb. Såpen kokte mange selv. Kjøtt og fisk ble gjerne hermetisert[ ? ], saltet eller røykt for at det skulle holde seg lenger. Mange av varene som vi i dag kjøper i butikkene ble laget i hjemmene.

Hjemme kunne man:

  • koke såpe
  • spinne garn
  • veve tøy
  • sy klær klær, ofte uten symaskin
  • strikke sokker, votter og annet ulltøy

Ord og uttrykk

En grue er et åpent, muret ildsted.

Å hermetisere er en måte å konservere matvarer. Maten varmes opp slik at bakterier og sopp dør og legges i tette beholdere der nye bakterier eller sopp ikke kan komme til.

Oppgaver

1) Kroner og øre

Da man begynte å bruke kroner i Norge, i 1875, var daglønnen for en alminnelig arbeider mellom 2 kr og 2,40 kr. Det var ikke mye penger, men heldigvis kostet ikke ting like mye som de gjør i dag. 1 kr den gang var like mye som ca. 60 kr i dag. Altså kan vi si at noe som koster 60 kr i dag, kunne koste bare 1 kr den gang.

Se på tallene i første avsnitt i teksten, og prøv å regne ut følgende i dagens kroneverdi:

  • Daglønnen til en alminnelig arbeider?
  • Daglønnen til en håndverksarbeider?
  • Årslønnen til en tjenestegutt?
  • Årslønnen til en tjenestepike?

I dag er en vanlig lønn i Norge mer enn 2000 kr dagen. Hvor mye ville det tilsvart i 1875?

2) Spørsmål til teksten

  1. Hvor lang var en vanlig arbeidsdag den gang?
  2. Hvor lang er en vanlig arbeidsdag nå?
  3. Hvilket arbeid hadde mange barn etter skoletid?
  4. Nevn fire ting man kan lage hjemme, som i dag er vanlig å kjøpe i butikken.