Axel Rios – «FUTURE SPECIES»

Axel Rios – FUTURE SPECIES – maleri

Sal 1

«Selv om vi opplever at verden har stoppet opp under coronapandemien, er det unektelig en stadig akselererende framtid som vi står ovenfor. Er det noen som vet hvorfor vi spinner fortere og fortere? Denne soloutstillingen av kunstneren Axel Rios gir oss et noen glimt av forhold som påvirker vår virkelighet og hvilke forhold vi har til dyr, landbruk og en stadig akselererende framtid.

Rios møtte en ny virkelighet da han flyttet til Haugalandet fra Chile i 2006. Det dramatiske landskapet som preger store deler av Vestlandet har sin egen historie og tradisjoner. De som bor her, i små tettsteder og mindre byer, i fjorder og daler, har historisk sett vært avhengige av gårdsbruk og fisking for å overleve. Det har også vært helt nødvendig å tilpasse seg nye metoder for å henge med. En liten gård som var bæredyktig og inntektsbringende for noen tiår siden, må nå enten vokse, konsolideres eller forsvinne. Konsekvensene av dette for bonden og nærmiljøet er store, men det blir også konsekvenser for dyrene, kulturlandskapet og økosystemet.

I de store maleriene til Rios finner du ingen direkte referanser til miljøvern eller de store endringene som har funnet sted i jordbruket det siste århundret. I stedet setter han dyret i fokus, som subjekt, enten om det er ei ku eller en gruppe fugler. Rios har utviklet en malerisk stil som er teknisk dyktig og representerer dyret realistisk, men han evner også å stille spørsmål ved hvordan vi ser dyret som individ og hva slags status det har for oss. Hvert maleri har et ekko på et annet lerret, hvor dyret sitter fast i en slags transformasjon.

Historiene vi forteller om utfordringene og endringene i det norske jordbruket har mytologiske paralleller. Rios har hentet inspirasjon i myten om Ikaros. Ikaros sin far, Daidalos, lagde vinger av fjær og voks for seg selv og sinn sønn for å unnslippe fangenskap på Kreta. Daidalos advarte Ikaros mot å fly for høyt eller for lavt. Vi vet alle at Ikaros fløy for nærme solen og at voksen som holdt vingene sammen smeltet og Ikaros forsvant i havet. Ideen om framskritt og våre teknologiske vinninger i det industrialiserte jordbruket flyr nok nærmere solen enn vi vil innrømme. Selv etter innstendige advarsler fra over 15.000 forskere som beskriver effekten våre såkalte framskritt har på miljøet, vil vi, som Ikaros, ikke høre.

Kunstfeltet har vært opptatt av disse endringene og spesielt teorien om det antropogene har hatt stor påvirkning på kunsten som har vært produsert det siste tiåret. Denne teorien foreslår at vi mennesker, ánthrōpos gresk for menneske, i fokus har etterlatt såpass dype spor at vi kan omtale vår tid på jorden som en ny geologisk epoke. Den setter mennesket i fokus i en fortelling om oss selv, og har blitt møtt med kritikk for hvordan vi liker å sette oss selv i fokus. Alternative navn på denne tidsalderen er kapitalocene, som heller ser på effektene av kapitalisme, eller Chthulucene, som Donna Haraway foreslår som en blanding av science fiction og en videre forståelse av vår eksistens på jorden. En annen parallell teori, som også er basert på hvordan vi setter fokus på oss selv er anti- antropomorfisme. Den kritiserer måten vi tillegger naturen, dyr, planter og mineraler menneskelige egenskaper og er nok en kritikk av hvordan vi liker å se oss selv i verden.

Rios sine verk er midt i en slik utforskning av det antropogene og anti-antropomorfisme. Han bruker primært maleriet, et kunstnerisk medium med utallige muligheter for å tenke representasjon av virkeligheten. Legg merke til de valgene Rios gjør i sin kunst, hvordan han forteller om vår samtid og de utfordringene vi står ovenfor. Ingen vet hva fremtiden bringer, men det er opp til oss å endre vår selvforståelse og hvordan vi ser verden rundt oss. Ellers er vi på vei mot vår egen utryddelse.»

– Geir Haraldseth. Kurator

Les mer om Axel Rios: http://www.axelrios.com/

Følg Haugesund kunstforening på Facebook