Arrangement Haugalandmuseet
Da ryktene om Tysklands nært forestående kapitulasjon spredte seg høsten 1944, var det vanskelig å forestille seg at det skulle ta et halvt år før en igjen kunne ta frem de norske flaggene. Ville okkupasjonsmaktens desperasjon manifestere seg, nå når krigen gikk mot slutten? Ville den tyske militærmakten i Norge følge ordrene fra øverste hold? Ville kapitulasjonen foregå uten tap av norske sivile eller Hjemmefrontens soldater?
Dato: 7.mai
Sted: Skåregt. 142
Pris: Gratis
I Haugesunds Dagblad sto dette å lese om 7. mai 1945: «Lengsler og håp gjennom nesten 6 lange og farlige år fikk i går en utløsning i Haugesund i en improvisert festlighet som aldri vil gå av minnet hos dem som opplevet den. Flaggene gikk straks til topps på alle byens flaggstenger og ellers kom det flagg i vinduene og over alt ellers hvor de kunne festes».
Tysklands kapitulasjon i Norge og vår offisielle frigjøringsdagen er 8. mai, men allerede 7. mai kom nyheten den forstående frigjøringen. Etter forhandlinger mellom de allierte og Tyskland fikk Hjemmefrontledelsen bekreftet den tyske kapitulasjonen om kvelden 7. mai via London Radio, men at en formell bekreftelse skulle skje dagen etter. Hjemmefronten ble betrodd vakt- og ordensansvar sammen med det lokale politiet, til de allierte styrkene overtok ansvaret for sikkerheten. Hjemmestyrkens ledere i Rogaland samlet seg denne kvelden og la planer for gjennomføringen av oppdraget. For å forsikre seg at kapitulasjonen og nedleggelsen av tyske våpen var et faktum, ble folk manet til å forholde seg rolig og ikke utføre sabotasjeangrep.
Feiringen av freden startet allikevel for fullt de 7. mai, med bunader, flagg, korsang, korpsmusikk og spontane tog i gatene: «Lastebiler med barn i sin beste stas og med norske flagg og nasjonalsløyfer begynte å kjøre gjennom gatene. Størst var sammenstimlingen i krysset Torgbakken – Haraldsgata utenfor Haugesunds-Pressen. Vi laget et flyveblad som gikk ut i adskillig tusen eksemplarer med den korte meldingen om kapitulasjonen og skjønt de fleste vel visste like meget og mer, ble de revet ut av hendene på budene. Det var som en ikke kunne tro på meldingen om krigens opphør før en hadde sett det på trykk.»
«Ut på ettermiddagen da freden nærmes var fastslått og tusener stimlet i gatene, vakte hver eneste blanke pære som ble satt inn av mannen i stigebilen stor jubel. (…) Så kom nyheten om at blendingen var opphevet landet over. Enkelte butikker fikk i en fart fasaden pyntet opp med rekker av lyspærer, og ellers ble lysene skrudd på i alle butikkvinduene. Der skulde ære lys til festen! Et morsomt uttrykk for gleden over at bllendingen var slutt for alltid gav noen ungdommer som bar en svær gammel svart blendingsgardin på en stang og med en stor hvit innskrift: FRED!»
(Haugesunds Dagblad 8. mai 1945)