Aktuelt Haugalandmuseet
Gjennom århundrene har romanifolket levd av å produsere varer og tjenester til fastboende. Noe som de fra alle land i Europa har til felles, er handel og metallurgi, spesielt småvarer i metall med lave materialkostnader og høy arbeidsinnsats. I dag henter vi fram et par med lysestaker i messing som er et godt eksempel på romanifolkets ferdigheter som gjørtlere.
Dato: 11.10.2024
I Haugesund kalles disse lysestakene ofte for Nanna-staker, etter Nanna Larsen som solgte dem. Det var mannen hennes, Jørgen Larsen, som lagde lysestakene, Han lagde også fat og lykter. Etter andre verdenskrig ble stakene populære som bryllupsgaver. Prisen den gang var 25 kroner pr. stk.
Ulike typer messinglegeringer er mye brukt i disse pyntegjenstandene av romanihåndverkene på grunn av dens gode egenskaper: Messingen er formbar og lett å jobbe med i bearbeiding, polering og sluttsveising. Den har stor motstand mot korrosjon og slitasje. Messing er også et økonomisk, bærekraftig og resirkulerbart materiale. Gul messing er materialet som brukes i disse to stakene. Det er en legering av kobber og sink med en sannsynlig prosentandel av sink på mindre enn 35 %, noe som gir den varme og glans som imiterer gull. Begge lysestakene er godt bevart, uten korrosjonstegn.
Produksjonsprosessen begynner med tilførsel av metallblokker, som bankes kaldt til tynne plater. Deretter kuttes disse med metallsag eller saks, og hamres til de buer seg. Å varme metallplater og hamre dem samtidig for å gi dem forskjellige former er en teknikk som krever nøye temperaturkontroll. Motivene er gravert ved å hamre metallet varmt for å lage en serie små bulker som danner den dekorative teksturen som sees på foten av lysestakene. Til slutt utføres etterbehandlingen for hånd, polering med metallbørster, filer og sand.