Pressemelding 16.05.25 Vernissasje for utstillingen «Bunadsarven etter Siri Dyvik», fredag 23. mai kl. 18:00 i Haugesund billedgalleri

Pressemelding Haugesund, 16.05.2025

 «Bunadsarven etter Siri Dyvik»

Haugalandmuseet-Haugesund billedgalleri, i samarbeid med Haugesund og Tysvær husflidslag, har gleden av å presentere årets sommerutstilling «Bunadsarven etter Siri Dyvik» med åpning fredag 23. mai kl. 18.00, i Haugesund billedgalleri. Åpningstale ved William Riedlinger, husflidskonsulent ved Norges husflidslag og musikalsk innslag ved Haugesund spelemannslag. Forfriskninger og gratis inngang. Alle hjertelig velkommen!

 

Bunadsbruken på Unescos verdensarvliste

Bunadsbruken er nylig kommet på Unescos verdensarvliste over kulturarv verdt å ta vare på. Vi feirer begivenheten med å vise variasjonen og rikdommen i bunadstradisjonen på Vestlandet. Utstillingen presenterer bunader fra Rogaland og Hordaland, sammen med nytt, gammelt og rekonstruert bunadsmateriale etter Siri Dyvik (1958-2021). Utstillingen er blitt til gjennom et samarbeid mellom Haugesund og Tysvær husflidslag og Haugalandmuseet-Haugesund billedgalleri.

Bunadsarven etter Siri Dyvik (1958-2021)

«Utgangspunktet for utstillingen har vært ønsket om å vise det store bunadsmaterialet etter Siri Dyvik (1958-2021), en av Haugesunds ivrigste bunadsbrukere og -samlere. Siri vokste opp i Odda og tok med seg bunadsarven fra Hardanger til Haugesund», forteller Grethe Lunde Øvrebø, avdelingsleder visuell kunst i Haugalandmuseet.

«Svært mange av innflytterne til Haugesund fra 1850-åra av, kom fra Hardanger. Det er nok en av årsakene til at Hardangerbunaden, eller «nasjonalen» som den også kalles, fremdeles er så godt representert i Haugesund og omegn», forteller hun.

Siri fikk sin store interesse for folkekunsten under et utvekslingsopphold i USA i gymnastiden. Her gikk det opp for henne hvor lite hun visste om sin egen kulturarv noe som ansporet henne til å dukke ned i materien. Helt fra tenårene samlet hun kunnskap om husflid, håndverks- og bunadstradisjoner, og folkemusikk. Siri var en stor drivkraft i folkemusikkmiljøet i Haugesund og mange av hennes elever utgjør fortsatt en stor del av dagens Haugesund spelemannslag. Siri spilte inn mye av musikken hun lærte seg, og dette rike kildematerialet nyter dagens folkemusikere godt av. Gjennom de mange innspillingene hennes får nye generasjoner tilgang til materialet og musikkarven vår lever videre.

I Billedgalleriet kan du nå se bunadsmaterialet etter Siri Dyvik. Siri var en ivrig samler, men hun laget også mye selv. Hvis hun fant et vakkert stoff så hun raskt et potensiale og kunne omskape det til enten forkle eller bringeduk.

Siri fikk kunnskapen om bunadstilvirkning gjennom å lese og kopiere fra museumssamlinger, men ikke minst gjennom å lytte til og lære av eldre mennesker hun ble kjent med, på sine mange reiser i Hardanger. Hun lærte slik kunnskap har blitt overlevert fra generasjon til generasjon i årtusener – det handler om «å læra ved å gjæra», den handlingsbårne immaterielle kulturarven vår.

En nylig rapport sier at halvparten av bunadene som produseres i dag, lages helt eller delvis i utlandet. Det svekker håndverket og kunnskapen vår. Samtidig sier rapporten at det spirer og gror i systuer over hele landet, og at flere unge ønsker å sy bunaden sin selv. Med veiledning ønsker 1 av 3 kvinner å sy selv! (Rapport (2025) utarbeidet av Mette Vårdal på oppdrag fra arbeidsgruppa bak nominasjonen av Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norsk folkedraktforum, Norges Husflidslag,Noregs Ungdomslag,
Studieforbundet kultur og tradisjon)

Bunad brukes av kvinner og menn, barn og unge til fest og ved høytidelige anledninger. En del heldige ungdommer får bunaden i gave til konfirmasjonen, og ofte er det mødre og bestemødre som er drivkraften bak. Det ligger mange timer, og gjerne år bak perlede bringeduker, broderte «fyriermer» (løsmansjetter), forkle og sjal, eller strikkede strømper og bregdede hosebånd (vevde strømpebånd).

Det er altså måten vi bruker bunaden på, og håndverket som ligger bak, som nå er oppført på verdensarvlista. Det er en anerkjennelse av bunadbruken og tekstilhåndverk i Norge som viktig levende kulturarv, som bør sikres for framtidige generasjoner. Arbeidet med å få bunadbruken innskrevet på Unescos verdensarvliste har foregått i over syv år, og bygger på et bredt samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon.

Bunadbruk – miljøvennlig og bærekraftig

Bunader går som regel i arv fra generasjon til generasjon. Jo lenger tilbake en bunadsdel kan føres, desto høyere status gir det bæreren. Bunadbruken må vel være noe av det beste vi kan vise til når det gjelder bærekraft og gjenbruk? Vi feirer folkekunsten og bunadbruken, og ønsker alle velkommen til utstillingen i Haugesund billedgalleri i sommer!

Tid:      Fredag 23. mai kl. 18:00
Sted:   Haugesund billedgalleri, Erling Skjalgssonsgt. 4, 5523 Haugesund
Åpningstale: William Riedlinger, husflidskonsulent ved Norges husflidslag
Musikalsk innslag: Haugesund spelemannslag
Utstillingsperiode: 23. mai – 3. august 2025, i museets åpningstid

Produksjon:
Produsent: Haugalandmuseet i samarbeid med Haugesund og Tysvær husflidslag

For flere opplysninger kontakt avdelingsleder kunst, Grethe Lunde Øvrebø, glo@haugalandmuseet.no, tlf. 90 88 16 65

Fotovedlegg:

1. Siri Dyvik (1958-2021), Foto: Grethe Nygaard
2. Bringeduker, bunadsarven etter Siri Dyvik, Foto: Grethe Nygaard
3. Bringeduker, bunadsarven etter Siri Dyvik, Foto: Grethe Nygaard

 

Vennlig hilsen

Grethe Lunde Øvrebø
Haugalandmuseet-Haugesund billedgalleri

2025.05.15 pressemelding Bunadsarven etter Siri Dyvik (1958-2021)