IMG_9899

Aktuelt Haugalandmuseet

Restaureringen av Derikhuset – del 1

Restaureringan av Derikhuset er årets store prosjekt på bygningsvernsida. Etter grundig planlegging og oppsetting av stillas - tak over tak - i august, var vi klare for å starte restaureringen av våningshuset fra 1840. En sårt tiltrengt restaurering, etter å ha avdekket råte i konstruksjoner, vindu og kledning,

Dato: 2022

Ifølge tradisjonen skal nordre del av huset være bygget av tømmer fra et toetasjes hus fra Ryfylke. Det heter seg at huset ble fløtt hertil. Gammelt ovalteljet tømmer i nordre kammers bekrefter dette. Det betyr at tømmerkjernen kan være en del eldre enn 1844. Ellers er tømmeret vanlig flatteljet type med store laftehoder, en type tømmer vi vanligvis regner med at gikk ut av bruk på det tidspunktet huset ble bygget.

       

Det er særlig område rundt piper, der ein truleg finn årsaken til lekkasjar, som er i dårleg stand. Mellom anna var det fuktskader og mugg på takås, Innvendig har vatnet frå lekkasjepunkt rundt pipa funnet veien nedover i huset, og ført til fuktskader i himling/golv og bjelkelag. Utvendig er fasadane generelt prega av slitasje. Kledninga på værharde sider er i dårlig stand – det gjelder både overflate og treverk. Det same gjelder for vindauge.

I løpet av høsten har vi skifta takåser – en stor og tung jobb, med nye stokker på opptil 10 meter som skulle økses til, bæres opp på loftet og løftes på plass. Med takåsene vel på plass gikk arbeidet videre til den ovaltelja tømmerveggen i nordre kammers. Tidligere lekkasjer og råteskader har svekket treverket og konklusjonen var at vi måtte skifte ut seks endestokker i hjørnet.

Nye takåser er kommet på plass
Skjøting av takåaser
Takås

Nye stokker  er hentet i skogen, skava og øksa til. Her er det lagt vekt på å bruke riktig verktøy for å kunne kopiere de gamle stokkene – slik at en får de samme verktøyspor. Stokkene er laftet på plass og skjøtet sammen med den  delen av stokken som lå igjen – noen er lasket sammen – de fleste er skjøtet med tapp og sliss. Mellom stokkene er det tettet med mose – kystjamne – en av mange mosearter som ble brukt som «husmose» i eldre tider.

Museumshåndverker Jan Egil Nes tetter med mose.
Ovalteljet laft i nordre vegg. Her var det mange stokker med råte, etter tidligere vannlekaksjer.
Ny laft på plass i nordre vegg.