Arne Borring – malerier

Arne Borring – malerier

Sal 2

Friluftsmaleriets opphav regnes i kunsthistorien for å være et lite miljø av malere som i annen halvdel av 1840 årene samlet seg i områdene rundt den lille landsbyen Barbizon i utkanten av Fountainebleuskogen nord for Paris. Tidligere fantes det lange tradisjoner for at malerne tegnet skisser og malte studier under åpen himmel, men Barbizon-malerne, med Theodeore Rousseau i spissen, insisterte på å ta med seg både staffeli og lerret ut i det fri, og ideelt sett fullføre verket foran motivet. Tanken var at denne prosedyren ville gi et liv og en rikdom i maleriet som ikke var mulig å få til når man malte etter skisser og studier hjemme i atelieret.

Arne Borring revitaliserer det realistiske maleriet, ikke bare gjennom realistisk figurasjon, men gjennom en malerpraksis hvor maleriet er skapt i overensstemmelse med en kontinuerlig, og tidvis langdryg, utveksling med en bestemt lokalitet og utsikten derfra. I vær og vind, dag etter dag, uke etter uke maler Arne Borring utendørs. Han forsøker å vekke friluftsmaleriet til live etter en dvale på drøyt hundre år!

Tematisk konsentrerer Borring seg gjerne om steder der kulturen har satt sitt preg, men hvor naturen truer med å gjenerobre landskapet. Det kan for eksempel dreie seg om et hus som er i ferd med å falle fra hverandre, en landlig vei hvor vegetasjonen har begynt å ta overhånd over veidekket eller simpelthen bare et ryddet jorde hvor skogen står i ytterkantene, som en markant påminnelse om hva som var der før jordet ble ryddet, og hva jordet igjen vil bli om det ikke fortsatt ryddes.

Arne Borring (f. 1956) bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi, malerlinjen under Rose, Eikaas og Ljøsne 1975-79. Han har hatt mange separatutstillinger rundt om i landet, og er kjøpt inn til mange kommuner og en lang rekke private kunstsamlinger.