Stabburet fra prestegården i Vikedal

I en registreringsbok for gjenstander Vikedal Soge og Museumsnemnd står det: «Stabburet ståande på prestgarden oppsett av presten (…) Baade som var prest i Vikedal til 1799 då han døydde og er gravlagt på den gamle kyrkjegarden.» Michal Baade (1739-1799) kom til Vikedal da han var 39 år og giftet seg året etter med Kirsten C. Barth. De fikk fire barn, men bare to døtre vokste opp. Kona døde allerede i 1785, 26 år gammel. Sogneprest Baade giftet seg igjen i 1787 med Marie de Fine von Krogh, som døde året etter i fødsel med tvillinger. «Etter denne dagen livde Baade som enkjemann saman med sone tvo døtter Karen og Georgine til sin døyande dag 19 Sept. 1799» (Magnus 1932).

Videre heter det at: «1959: Ble prestegården solgt. Det gjenstår nu ca. 4 mål om hovedbygningen. Stabburet ligger på den frasolgte delgrunn. Er overtatt av Vikedal Sogelag etter avtale med forpakter. Drivende kraft i sogelaget er klokkeren Åsmund Holte, Vikedal.» Riktig navn på den drivende kraften i sogelaget er Osmund Dybdal Holthe (1902-1972.)

I Rogaland historielag sin årbok fra 1930 har Johannes K. Magnus skrevet en artikkel om prestegården i Vikedal. Han har funnet skriftlig materiale fra prest Morten Kielland (f. 1770-1826) som arbeidet som hjelpeprest hos sogneprest Michal Baade det siste året Baade levde. Morten Kielland har listet opp alle bygningene som fantes på prestegården, trolig i år 1800. Blant de nevnes: «Et rummeligt og vel indrettet stabur, ligeledes tegltækt og bygget av velærverdige hr. M. Baade».

Det er flere hendelser som kan tyde på at bygningene på prestegården ikke nødvendigvis er så gamle som 1790. Med skifte av prester kom det gjerne nye behov som førte til endringer på bygningene eller nye bygninger. Morten Kielland ble sogneprest i Vikedal 17 år etter hans første besøk som hjelpeprest/kapellan for sogneprest Baade i år 1799/1800. Da Kielland kom tilbake til Vikedal fant han prestegården i dårlig forfatning: «Der var intet andet Hus at gaa ind i end den lille usle Hytte, som kaldes Festgaard, og er torvdækket. Almuebygningen stor her da ogsaa som nu, men saa forfalden med Tag, at ved Regn randt det alle vegne. Den forhenværende Eiendoms Bygning som stod der omtrent, hvor et af mig nu opførte Hus staar, en toetages Bygning, var nedrevet og borte. Thi den ryggesløse Præst Cordsen vilde ei afkjøbe pastor Zetlitz den og derfor maatte han selge den til nedrivelse.» (Magnus 1932). Prest Andreas Cordsen tok over stillingen som prest i Vikedal etter Jens Zetlitz i 1812. Cordsen haddetidligere vært prest i Jostedal, der han hadde forlatt en prestegård med stort behov for vedlikehold (lokalwiki). I kallsboka fra Jostedal står det at han «syntes undertiden at lide af nogen sinds/aandsforvirring». Det blir også skrevet at Cordsen hadde alkoholproblemer og ble til slutt fratatt sitt embete i 1816 (Magnus 1932). Kielland tok over etter Cordsen og bygde altså ny bolig rundt 1817.

I forbindelse med søknad om riving av prestegården ble Fylkeskonservator og Stavanger Museum anmodet av Riksantikvaren om å befare Vikedal prestegård. I brev fra Stavanger Museum v/Jan Hendrich Lexow til Riksantikvaren, datert 21.08.1970, får vi opplysninger om prestegårdens videre historie. En storm i november 1832 blåste flere av bygningene ned. I sin beretning fra 1836 forteller presten Løberg at bygningene på prestegården er i så elendig forfatning at han bestemte seg for «at rive alle sig på gårdens befindende bygninger, så vel våningshus som udhuse», og etter samråd med representanter for Vikedal, Imsland og Sandeid sogn, ble «alle sig på prestegården befindende gamle bygninger nedrevne». Løberg beretter videre: « I årene fra 1833-1836 blev prestegården bebygget således som den nu befinnes både hensigtsmæssig og smukt». Deretter følger en opplistning av de ulike bygningene, hvor også stabburet betegnes med: «Stolpehus, to etasjer, tegltekket». Utfra historikken er stabburet trolig bygget mellom 1779-1799, men det kan også være oppført i Løbergs periode mellom 1833-1836. Sikker datering vil bare en dendrokronologisk undersøkelse gi.

Selve bruken av stabburet fra Vikedal prestegård er lite beskrevet i kildene vi har tilgjengelig. Men vi vet at prestegården produserte både korn og hadde dyr. På generelt grunnlag kan vi fastslå at stabburet som bygningstype er et oppbevaringshus for mat som korn, mel og saltede og røkte kjøttvarer. Det var også vanlig å oppbevare klær og viktige redskaper, gjerne i andre etasje. Et stabbur ble oftest hevet over terreng og satt på stabber for å gi lufting og dessuten holde rotter og mus unna maten. I loft og stabbur var det heller ikke uvanlig at andreetasjen ble brukt til overnatting, spesielt av tjenestejenter.

Stabbur blir også kalt bu, bur eller i skriftlig form stolpebu. Bygningstypologien loft skiller seg fra bur ved å ha trapp på utsiden bygningen, gjerne i en sval, mens bur har trapp på innsiden av det tømrede laftet (Horgen).  Stabburet har to steinheller som trapp, stående med glipe til selve døra. Bygningen er i to etasjer, det vil si et hovedrom i første etasje og et rom med knevegger og skråtak i burets andreetasje. Stabburet består av en laftet tømmerkjerne med forsval/gang mot sør. Forsvalen er ikke laftet i 1. etasje, men har stolper i hvert hjørne og ellers stolper/spikerslag. Forsvalen har laft helt ut i 2. etasje, så derfor er laft selve konstruksjonen. Se også opptegnet situasjonsplan. Det er trapp med repos (repostrapp) i forsval/gang til andre etasje. Det er dør inn til hovedrommet i 2. etasje, men bare døråpning fra forsvalen og inn til hovedrommet i 1. etasje. Døråpningen fra forsval og inn til hovedrommet i 1. etasje har en bred, profilert list. Noe av det samme listverket er brukt i trappa.

I forsvalen er det tegn på at stabburet kan ha gjennomgått noen endringer gjennom tidene. I veggen mot øst, der hvor trappa i dag står, er det to avkuttede bjelker igjen i det langsgående tømmeret. De er plassert slik at det stemmer med bærende bjelker under gulvet til 2. etasje/tak i 1. etasje, og kan tyde på at tak/gulv har gått helt inn til østveggen. I så fall kan trappen ha vært en enklere stige eller stått et annet sted, men det er ikke synlige merker etter denne. Det er også mulighet for at det har vært dør eller åpent mot øst, slik det også er mot vest. Siden det er åpning i laftet i øst og vest, og bare kledning mot sør, er det også mulighet for at stabburet på ett tidspunkt var åpent, og at inngangspartiet fungerte som en sval.