Utstilling | «Salighedens Ø» av Bernhard Østebø

Umiddelbart når du går inn i Vindafjordmuseets hovedsal vil du ikke se, men høre at noe er annerledes i bygdemuseets faste samling. Havet og vinden har inntatt rommet og skyller deg innover. Forsiktig, nesten uhørbart, men til tider mer insisterende. Rundt hjørnet i enden av rommet møter du utstillingen som vitner om regionens rike skipsbyggerhistorie. Helt innerst er det akkurat nå ryddet plass til
en fritthengende installasjon av kulltegninger. Det sorthvite understreker kontraster fra virvlende inferno til lysende ro. Herfra høres også lyden av stemmer som forteller til dem som vil stoppe opp og lytte.

Bernhard Østebø har gjennom sitt kunstnerblikk på Vindafjordmuseets samling komponert en stedsspesifikk flerkanals lydinstallasjon. Stemmene som forteller, har kunstneren både hentet fra museets arkivopptak av lokale tidsvitner og nye innslag. Deriblant hører vi om byggingen av seilskipet Særimner, som da det ble sjøsatt i 1878, var det største seilskipet bygget i Norge. Det skal også ha vært blant de vakreste skip i Skandinavia, på tross av navnet som fra norrønt betyr «sotet sjødyr». Man kan selv studere museets skipsmodell av fullriggeren og på veggen like ved er et kart over stranda i Hogganvik der Særimner ble bygget fra verven til Fredrik Magnus (1820-1888). Denne storsatsningen førte dessverre til nær økonomisk ruin både for bestilleren i Stavanger og Magnus-verven i Hogganvik
med flere.

Utstillingstittelen Salighedens Ø har Østebø lånt fra en annen av Magnus-slekten. En av skipsbygger Fredrik Magnus’ sine nevøer ble født på slektsgården i Hogganvik, men Georg Washington Magnus (1863-1917) endte opp som komponist og dirigent, utdannet i København og Leipzig. Han ble etter hvert
en pådriver for musikklivet i Stavanger og videreutviklet forløperen til Stavanger symfoniorkester.

Operateksten til Salighedens Ø er skrevet av forfatter og teaterinstruktør P.A. Rosenberg. Librettoen i tre akter, ble utgitt i København i 1908, og der presiseres at komponist G. W. Magnus skriver musikken til operaen. Men kun første akt, et partitur på 315 sider, er funnet. I 1917 får G.W. Magnus et illebefinnende
mens han dirigerer Carmen, den første operafremføringen i Stavanger. Han dør like etter, også før hans egen opera er fullført. Kanskje ble Salighedens Ø for vanskelig å gripe fatt i når første verdenskrig herjet i Europa?

Tegninger
Østebø sine ni kullstifttegninger er et resultat av flere økter med improvisasjon sammen med fiolinist og komponist Arvid Gangsø. Tegningene er abstrakte, men flere av formene og fargekontrastene kan minne om deler av landskap, skyformasjoner, virvler og bevegelser i vann, men også blikk inn i kosmos.

Lydinstallasjon
I rommet med tegningene har lydinstallasjonen tre tematiske deler med tale. Henholdsvis om skipsbyggingen i tidligere tider, om skipet Særimner spesielt og en del knyttet til komponist G.W. Magnus sitt liv og verk. Sistnevnte inkluderer blant annet tekstfragmenter fra Salighedens Ø.

Imellom disse tre konkret fortellende delene av lydinstallasjonen finnes pusterom av flytende og abstrakte partier med lyd av hav, vind og musikk, eller stille. Musikkdelene er utdrag fra tidligere
improviserte musikkstykker av gruppa Sono Flux, og utvalgte fragmenter fra digitale innspillinger av G.W. Magnus’ Okeanidenes Sang og den ufullendte Salighedens Ø. I tillegg til kunstnerens nye
lydopptak fra den faktiske stranden i Hogganvik.

Lyden av hav og vind i den største museumssalen gir litt mer motstand på veien tilbake mot utgangen. I overgangene der lyden roer seg er det mulig å høre at lyden av hav og vind ikke er ekte. Kunstneren har satt sammen lag på lag av menneskestemmer, inntil de til sammen danner et jevnt sus. Dette er opptak
fra 2019 der Østebø, i forbindelse med prosjektet Odyssevs, intervjuet mange folk som forteller om sitt forhold til havet. I samspill høres de ut som naturfenomen, som hav og vind.

The winds of longing in their sails –
Fra sangen «Galleon Ship» av
Nick Cave og Warren Ellis, 2023

Billedkunstner Bernhard Østebø
Bernhard Østebø (f. 1961, Haugesund) er utdannet billedkunstner ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design (SHKD) i Bergen (1986-1989), der han også i en periode var hospitant i grafikkavdelingen ved Vestlandets Kunstakademi. Østebø arbeider med tegning, film og lyd fra sin base på Vormedal. Musikk og lyd har alltid vært viktig for Østebø, og tverrfaglige kunstneriske samarbeid,
relasjonell estetikk og samfunnsengasjement, kjennetegner også hans praksis. Gjerne ved inkludering av flere stemmer inn i sine stedspesifikke kunstprosjekt. Østebø debuterte som filmskaper på Den
Norske Filmfestivalen i 2022 med kortfilmen Noen, som i etterkant har turnert på filmfestivaler i Europa og USA. For tiden arbeider han med et dokumentarisk filmessay om utvalgte byrom i Haugesund, og undersøker hva som gjør at byrom oppleves som gode møteplasser. Innenfor billedkunsten har Østebø det siste tiåret utforsket kulltegningens mange uttrykksmuligheter på forskjellige typer papir og flater. Formatet varierer fra det lille til det monumentale. Abstrakt form åpner for ulike tolkninger og projeksjon av publikums egne tanker og assosiasjoner. Se Østebø sin nettside for mer info: https://bern-art.no

Tekst: kunsthistoriker Arnhild Sunnanå

Kunstner: Bernhard Østebø
Kurator og tekst: Arnhild Sunnanå
Produsent: Haugalandmuseet

Kunstnerblikk på samlingen i Haugalandmuseet
I 2025 feirer Haugalandmuseet 100 år. Dette markeres blant annet ved å invitere fire kunstnere til å lage sine kunstneriske kommentarer til samlingen ved fire av Haugalandmuseets avdelinger spredt i regionen. Åpning av de stedsspesifikke kunstprosjektene til de fire kunstnerne er som følger:

• 15. mai 2025, Kristine Synnes – Sildemuseet Dokken i Haugesund
• 22. juni 2025, Njål Lunde – Tollbua, Nedstrand bygdemuseum
• 29. juni 2025, Eirin Bjørsland Hansen – Bokn bygdemuseum
• 7. september 2025, Bernhard Østebø – Vindafjordmuseet i Vikedal