Tjørhom-samlingen

I 2008 og i 2015 donerte professor i teologi Ola Tjørhom (f. 1953, Stavanger) sin private samling av høytrykk (tresnitt, linoleumssnitt og trestikk) til Haugesund billedgalleri. Donasjonen består av 322 trykk, samt litteratur og informasjonsmateriell. Samlingen er innlemmet i museets øvrige samling, og har fått navnet: Tjørhom-samlingen.

Kunstsamler Ola Tjørhom

Ola Tjørhom har konsentrert samlingen omkring norske kunstnere som har hatt høytrykket som hoveduttrykksform fra 1940-tallet og framover. Fra 1940-tallet og utover fikk tresnittet en oppblomstring i Norge, via den såkalte «tresnittskolen». Kunstnere som Henrik Finne, Paul René Gauguin, Vilhelm Tveteraas, Bernhard Berbom, Knut Frøysaa, Terje Grøstad, Ellef Gryte, Sverre Hjertsen, Eystein Sigurdsson og Svallaug Svalastoga m.fl., er alle representert i Tjørhom-samlingen. «Den norske tresnittskolen» bar fram en felles tro på at tresnittet kunne være innen økonomisk rekkevidde for alle, fattig som rik. Høytrykket ble et billig og demokratisk alternativ til det langt kostbare oljemaleriet.

I Tjørhom-samlingen finnes det, ut over norske kunstnere, også internasjonalt anerkjente grafikere som; Käthe Kollwitz, Max Beckmann, Conrad Felixmüller, Otto Pankok, HAP Grieshaber, Peter Brandes m.fl.. Dessuten er sentrale kunstnere i en rekke land, fra alle kontinenter representert.

Ola Tjørhom har, i tillegg til å velge representative arbeider fra de aktuelle kunstnerne, også tatt utgangspunkt i eget interessefelt i valg av arbeider til samlingen. Mange arbeider behandler religiøse temaer eller omhandler eksistensielle problemstillinger som liv, død, det ondes problem, eksistens mv..

Høytrykk som kunstform

Høytrykket var den trykkemetode som kom tidligst i bruk, men som kunstform har høytrykket variert i omfang og oppmerksomhet. Under Han-dynastiet (200 f.kr.-220 e.kr) i Kina, ble utskårne klebersteinsblokker benyttet til mønstertrykking av stoff. I Europa fra 1400-tallet av, ble tresnittet særlig nyttet i boktrykkerkunsten. Først mot slutten av 1800-tallet fikk tresnittet status som en selvstendig kunstnerisk grafisk teknikk. Vår egen Edvard Munch så muligheter for sitt ekspressive uttrykk i trevirkets egenart og motstand. Haugesund Billedgalleri eier fra før av et svært fint tresnitt av Edvard Munch: ”Vampyr”, innkjøpt til samlingen i 1915. Edvard Munch og ekspresjonismen fikk mye å si for tyske kunstnere. Foruten i Norge og Skandinavia har kanskje tresnittet og linosnittet i Europa hatt størst betydning og utbredelse nettopp i Tyskland.

Haugesund billedgalleri har fra før av en rikholdig grafikksamling med spesielt mange arbeider fra 1960-1990-årene. I en årbokartikkel fra 2006 skildrer vår egen høytrykkskunstner og tidligere gallerileder Trygve Goa (1925-2013) hvordan Billedgalleriets fremragende grafikksamling hadde sammenheng med lave innkjøpsbudsjett, periodens grafiske nyskaping og eksperimentering, og den kraftige økningen i antall kunstnere som arbeidet med grafikk. For Haugesund billedgalleri ble grafikken, når maleri og skulptur ble for kostbart, en måte å formidle sentrale kunstneriske strømninger i tiden. I dag utgjør samlingen et viktig kunsthistorisk dokument over den perioden som gjerne kalles ”grafikkens tiår”.

Litt om teknikken

Tegningen lages på en tre- eller linoleumsplate. Alt som skal være hvitt eller i en annen farge i det ferdige trykket skjæres bort med kniv eller huljern, slik at tegningen som skal ha trykkfarge blir stående i et opphøyet relieff. Hvert motiv kan bestå av flere forskjellige trykkplater som er nøye avpasset til hverandre slik at fargefeltene i det ferdige trykket stemmer.

En bred valse med trykkfarge rulles over platen slik at den kun berører og avsetter farge på de opphøyde feltene. Papiret legges oppå platen og presses mot denne. Når papiret løftes av har man fått et speilvendt avtrykk av tegningen i platen.

 

Se utvalgte kunstverk i Tjørhom-samlingen på Digitalt Museum