Husbygging

Gamle Haugesund > Byen > Husbygging

Dokken i Haugesund, moderne form; flere bygninger. Tegning.

Dokken i Haugesund, opprinnelig form; to bygninger og en liten båt fortøyd like ved. Tegning.
Her ser du Ferkingstadhuset. Legg merke til hvordan huset ligger helt i vannkanten slik at fiskebåtene kunne laste fisken rett ut av båten og inn i huset.

Alle som flyttet til byen måtte ha et sted å bo. I 1835 var det bare 6 bolighus her. Men i 1853 hadde tallet steget til 233.

Folk bygde først og fremst langs strendene på begge sider av Hauge-sundet og Smedasundet. De eldste husene i byen finner du her.

Svært mange bygde hus med sildesalteri[ ? ] i første etasje. I andre etasje innredet eieren leilighet til sin familie. Slike hus finnes nesten bare her i Haugesund. På Bakerøy har Haugalandmuseet tatt vare på et slikt hus, i Dokken friluftsmuseum. Huset kalles Ferkingstadhuset, og er et godt eksempel på hvordan de gamle husene var bygget.

Snart var det ikke plass til flere hus langs strendene. Nye hus ble bygd rundt gårdene Grønnhaug, Sørhaug og Lillesund.

 

Oppstykket miljøbilde fra Haugesund sentrum i gamle dager. Hester og kjerrer i trafikk. Tegning.
Byen måtte ha planer for hvor veiene og gaten skulle gå og hvor man fikk lov til å bygge bygninger.

Men folk kunne ikke bare bygge som de selv ville. Gater og veier måtte legges slik at trafikken gikk lett. Man måtte ha planer over gater, veier og bygninger. Dette kalles regulering[ ? ]. Haugesund fikk et råd til å lage reguleringsplaner.

Strandgata ble byens første hovedgate, den ble knyttet til Tittelsnesvegen som gikk nordover til Sveio. Den nye vegen fra Ølen og Skjold ble knyttet til Skjoldavegen.

Det kostet penger å bygge veger og gater. Noen penger til vegbygging fikk en fra stat og kommune, men hver huseier i byen måtte arbeide på gater og veger noen dager i året uten lønn. Dette kalles pliktarbeid[ ? ], og det var lite populært.

Gatelys fantes ikke. De første lyktene ble satt opp på flyttbryggene i 1865.

De nye byhusene fikk butikk eller verksted i første etasje og leilighet for eierne i andre etasje. Som i husene langs strendene, så levde og arbeidet menneskene ofte i det samme huset. Barna ville nesten aldri møte en låst dør når de kom hjem fra lek eller skole.

Ord og uttrykk

Sildesalteri: stedet hvor silda ble saltet.
Regulering: plan over hvor det kunne settes opp hus og hvor det kunne bygges gater og veier.
Pliktarbeid: arbeid uten lønn, men som ofte var nødvendig for å skape et godt samfunn for folk flest.

Oppgaver

1) Dokken

Hus med bopæl og sildesalteri. Seksjonert. Tegning.
Ferkingstadhuset er et eksempel på hvordan husene i gamle Haugesund ofte hadde sildesalteri i første etasje og leilighet i etasjene over.

Som del av «Vårslepp», den praktiske delen av undervisningsopplegget Gamle Haugesund, skal dere besøke Dokken friluftsmuseum og Ferkingstadhuset. Lag en liste med fem spørsmål du lurer på om Dokken eller Ferkingstadhuset.

2) Spørsmål til teksten

  1. Hva het Haugesunds første hovedgate?
  2. Hva heter hovedgata/handlegata i byen vår nå?
  3. Hvorfor var det lite populært med pliktarbeid?
  4. Hvordan var de nye byhusene? Hvordan skiller disse seg fra husene som ble bygget langs strendene?