Del 2: Byen

Alle som flyttet til byen måtte ha et sted å bo. I 1835 var det bare 6 bolighus her. Men i 1853 hadde tallet steget til 233.

Den gang måtte en i båt for å komme til Risøy og Bakerøy. Det var ingen broer mellom øyene og fastlandet. Trafikken var stor, derfor fikk byen en fast flyttmann i 1857.

Husene var bygget av tre og de lå tett. Haugesund hadde behov for et brannvesen for å sørge for at byen var trygg mot brann.

I 1857 fikk byen tre vektere som gikk vaktpatrulje i gatene om natten. De skulle overholde ro og orden, og holde utkikk etter andre farer, som f.eks. brann.

Folk vasket seg langt sjeldnere enn i dag. Dette medførte ofte at sykdommer kunne spre seg lettere. Haugesund har flere ganger vært offer for farlige sykdommer.

I byen ble det dannet foreninger som skulle hjelpe de fattige. Haugesunderne prøvde etter beste evne å hjelpe hverandre, men når en hadde lite, var det lite å dele på.

Barna i haugesund måtte gå på skole før i tiden også. Hvordan skolen var dengang endret seg veldig etterhvert som byen vokste og nye skolebygg ble reist.

Byen har i dag mange kirker, men da Haugesund først ble by, hadde de bare én, og den måtte de dele med nabokommunen.

Haugesund har hatt flere offisielle byvåpen. Det første ble tegnet i 1862 og var i bruk frem til 1930, da byen fikk sitt nåværende byvåpen.