Maten
Noe så naturlig som smør, var den gang rene luksusen for mange. Så kostet også et kilo smør nesten en dagslønn for en arbeider. Svært mange av varene ble kjøpt direkte fra bøndene. Frisk melk var en sjelden drikk. Barna fikk utvannet surmelk, ja til og med kaffe var vanlig å gi dem. Til frokost og kvelds ble det kokt grøt av havre eller bygg. Til grøten hadde man sukker og surmelk.
I Ferkingstadhuset (museet i Dokken) er det dekket til et grøtmåltid. Fisk var svært vanlig å se på middagsbordet, enten den var fersk, saltet, eller røkt. Makrell- og sildasodd[ ? ] er noe vi ikke har så lyst på i dag, men den gang var det vanlig kost flere ganger i uka.
Vanlige grønnsaker som hodekål, gulrøtter og kålrabi ble rett og slett ikke dyrket her ute ved kysten. Nils Sund forteller i boka «Eg minnest» at det hendte seg at folk kjøpte 1/4 hodekål til «røykekjøtt såddå» om søndagen. Kålrabien kom hit fra Hardanger og folk våget seg på en liten bit til komlene.
På godt og vondt har matvanene skiftet. Mye god og næringsrik mat er blitt erstattet av posemat og hermetikk. Roen omkring måltidene er borte for mange. Men ikke alt er galt nå, vi varierer maten mer og passer på å få i oss de riktige næringsstoffene.
Ord og uttrykk
Sodd er fisk, gryn, poteter og flesk som er kokt sammen.
Oppgaver
1) Matvaner
Kjenner du til mat vi har i dag som man ikke fikk tak i gamle dager? Hva er det vanlig å spise i dag? Lag en liste eller et tankekart og sammenlign med andre i klassen. Hvordan skiller listen din seg fra maten du kan lese om i teksten over?
Lag en tegning som viser et måltid du har spist den siste uken. Hvilken mat var det?
2) Spørsmål til teksten
- Hva var vanlig å ha til grøten?
- Hva er sildasodd?
- Var det vanlig å dyrke mange grønnsaker i Haugesund?