Andre verdenskrig
Under krigen ble Djupadalen brukt av tyskerne både som boligområde og som strategisk sted for å sikre kystlinja. Det finnes derfor en rekke spor etter okkupasjonsmaktens aktivitet i området. Dessverre har vi ikke tilgang til okkupasjonsmaktens kart over området, så dermed må vi basere oss på tolkninger.
Den 9. april 1940 okkupert tyskerne Norge og dagen etter kom de til Haugesund. Tyskerne tok tidlig i bruk Djupadalen, og i 1943 ble området omtrent stengt av.
For å få god utsikt til sjøen, bygde tyskerne mange utsiktspunkt og bunkere på fjellet langs byen og i Djupadalen, for å se etter fiendtlige skip. Utsiktspunktene hadde telefonkontakt med kanonstillingene i Skåredalen og på Hagland, slik at de kunne forteller hvor kanonskyttere (batteri) skulle skyte. Du finner derfor mange spor etter andre verdenskrig og tyskerne i Djupadalen.
I Djupadalen bygde tyskerne brakker til soldatene. Det skal ha vært flere enn ti ulike boligbrakker der. Tyskerne hadde også staller til hestene, de hadde spisebrakker hvor soldatene fikk mat, i tillegg til de mange skyterstillingene og utkikkspostene.
Vaktstilling i Trongasmog
Når en kommer fra Ramsdalen og oppover mot Stemmen, finnes en bunker/vaktstilling på høyre hånd litt oppi bakken. Denne ble bygd for å kontrollere inngangen til Djupadalen. Det ble bygd en lang trapp opp til bunkeren, for at denne skulle ligge høyest mulig med best mulig oversikt.
Foto 28-29
Stemmen og silhuset
Stemmen måtte gjøres bredere fordi tyskerne brukte den som kjøreveg. Det ble lagt tømmerstokker på tvers av vegen og plank oppå. Vegen ble minst en halv meter bredere på hver side. Etter krigen ble det fjernet. I dag er det kun et synlig spor igjen og det er den avskjærte veggen på silhuset. Den ble kuttet for å ha plass til å kjøre over med biler. I silhuset ble byens drikkevann silt, før det gikk i hovedvannledningen til byen.
Brushytta
«Brushytta» var ca. to x fire meter stor og lå på en liten fjellknaus like etter Stemmen. Den ble trolig bygd på midten av 1930-tallet, da Rasmus Andersen var oppsynsmann. Her ble det solgt brus og kaffe til de som gikk tur i Djupadalen. Hytta sto til et stykke utpå 1950-tallet, nå er det bare murene vi ser.
Oppsynsmann Rasmus Andersen måtte flytte fra oppsynsmannsboligen i 1943 og flytta da inn i Brushytta. Andersen var motstandsmann og på slutten av krigen måtte han gjemme seg for tyskerne. Det er reist en minnestein like nedenfor O-hytta til minne om ham. Vegen fra Stemmen gjennom Djupadalen har fått navnet Rasmus Andersen veg.
Oppsynsmann Rasmus Andersen måtte flytte fra oppsynsmannsboligen i 1943 og flyttet da inn i Brushytta. Andersen var motstandsmann og på slutten av krigen måtte han gjemme seg for tyskerne. Det er reist en minnestein like nedenfor O-hytta til minne om ham. Vegen fra Stemmen gjennom Djupadalen har fått navnet Rasmus Andersen veg.
«Parkeringsplasser» langs vegen
Flere steder langs veien i Djupdalen, ser en fremdeles «parkeringsplasser» der tyskerne kunne parkere kjøretøyene sine. Du ser dem på begge sider av veien når du kommer fra Stemmen.
Foto 32
Skyterstilling
En skyterstilling er en bunker uten tak. I Djupadalen brukte de skytterstillinger også som utkikksposter for å se etter engelske krigsskip og fly. De hadde god utsikt fra blant annet Vardafjellet og det var de som bestemte om det skulle skytes eller ei.
NB! Det var nesten ikke trær her under krigen og derfor var det godt utsyn mot sjøen!
Bunker og brakker
Går du fra Stemmen og til vegkrysset opp mot Friluftshuset, kan du finne en bunker på venstre hånd (ca. 50 m før vegkrysset). Bunkeren er godt gjemt og ikke lett å se på fra veien.
En bunker er et murt eller nedgravd rom med betongtak, og skal beskytte soldater ved angrep fra fienden.
Fra bunkeren kan du følge terrenget i en rett linje oppover ca. 30-40 meter, her er det ruiner etter en brakke. Brakker ble brukt til å oppholde seg i, enten om det var for å spise, jobbe eller sove.
Hestestaller
Like i nærheten av klatreparken, finner du ruiner etter to hestestaller. Tyskerne hadde mange hester til transport og anleggsvirksomhet.
Observasjonsposter
Tyskerne hadde mange observasjonsposter langs fjellryggen mellom Djupadalen og Ramsdalen. Flere er overgrodd og ligger godt skjult. Den best bevarte bunkeren kan du se ved Orkjå.
Hull – de mystiske hullene
Hullene ligger utenfor hovedstien – i skogholtet mellom Henning Paulsenveg og stien opp til Krokavatnet. Her finner du rundt femti hull i bakken. De er en halv til en meter dype og ca. en meter i diameter. Hullene er veldig synlige i terrenget og ingen vet hvordan de er laget. En mulig forklaring er at de er blitt til når tyskerne øvde seg på å skyte med «kalde» granater (dvs. uten eksplosiver).
Foto 35
«Hestedrikke?»
Etter å ha passert O-hytta, kommer du til et vegkryss. Når du går rett fram kommer du til Krokavatnet. Du skal gå til venstre på Henning Paulsens veg. Vegen er oppkalt etter læreren og friluftsmannen med samme navn. På toppen av bakken, får du på venstre hånd en bekk. Ca. 50 meter inn i skogen er det et oppmurt vannbasseng. Dette kan ha vært oppsamlingssted for drikkevann til hester.
Foto 36
Trapp til kakebu
Kakebu er det samme som et fengsel for soldater. Ca. hundre meter fra Friluftshuset finner du to trappetrinn på venstre side av vegen. Sporene du ser er etter kakebua til tyskerne. Like ved skal messa (spisebrakken) ha ligget.
- Hvilket år stengte tyskerne av Djupadalen?
- Hvorfor bygde tyskerne en vaktstilling i Trongasmog?
- Hvorfor måtte tyskerne gjøre Stemmen bredere og på hvilken måte gjorde de det?
- Hvor lå Brushytta og hvor stor var den?
- Hvor i Djupadalen finner vi rester etter tyskernes hestestaller?
- Hvorfor hadde tyskerne observasjonsposter langs fjellet?
- Hva er en skyterstilling?
- Hva brukte tyskerne hester til?
- Hva er ei kakebu?