Helse og sykdom

«Folk vasker sjelden underklærne og aldri den skitne hud som bedekkes av dem».

Dette ble sagt om folk fra Karmøy. Men det var ikke stort bedre i byen heller. Folk ble lett syke på grunn av:

• dårlig vannforsyning
• dårlig personlig renslighet
• dårlig kosthold
• dårlige hus
• dårlig klima
• dårlige forhold for sildefiskerne
• smittsomme sykdommer

Bare en sjelden gang vasket folk seg selv og klærne de gikk med. Ingen hadde bad eller vannklosett. Det var ofte slik at hele familien brukte samme vannet når de skulle ha hel kroppsvask. Vannet ble hentet i nærmeste bekk eller vannpumpe ute i gaten. Det var ingen som passet på at vannet var rent.

Ikke alle kunne spise seg mette hver dag, og det de spiste var ikke alltid sunn kost.

Mange av husene var dårlig bygde, de var kalde og trekkfulle.

Under sildefisket kom det hundrevis av fiskere til byen. De fikk leie kott og loftsrom for å ha tak over hodene. Men mange sov under båtene som de dro opp på land. Fremmede fiskere som kom til byen kunne ha smitte med seg. Når forholdene var så dårlige, ble mange lett smittet. Farlige sykdommer^[ ? ] som kolera, tyfus, kopper, spedalskhet, meslinger, skarlagensfeber, kikhoste og mange flere spredte seg raskt i byen.

Leger og sykehus

Den gang var det bare én lege i hele distriktet Torvastad, Skåre, Skjold, Vats, Vikebygd, Sveio og Haugesund. Det fantes ikke sykehus her. I 1857 flyttet distriktslegen fra Kopervik til Haugesund. Dette året fikk byen også eget apotek^[ ? ]. Etterhvert flyttet dette apoteket inn i gaten vi kjenner som Apotekersmauet.

Byen hadde et styre som skulle hjelpe til at det ble renere og sunnere å bo her. Dette styret fikk navnet sunnhetskommisjonen. I dag kaller vi det helserådet. Vinteren 1864 herjet en epidemi^[ ? ] med kopper i byen. Mange mennesker døde. Samtidig begynte andre farlige sykdommer å bre seg. Sunnhetskommisjonen sørget for at det ble opprettet midlertidige sykestuer for å bekjempe sykdommene.

Under sildefisket kom det flere leger til byen, og det ble ordnet med egne sykestuer til fiskerne. Vårsildavgiftsfondets sykehus i Haugesund ble bygd i 1868. Det første kommunale sykehuset i Haugesund ble etablert i 1889.

Ord og uttrykk

Sykdommer:

• Kolera er en livsfarlig tarmsykdom. Les mer.
• Tyfus er en fellesbetegnelse på febersykdommer som overføres med lus, lopper og flått. Les mer.
• Kopper var en farlig og veldig smittsom virussykdom. Kopper regnes i dag som utryddet. Les mer.
• Spedalskhet, også kalt «lepra», er en smittsom sykdom som bryter ned huden, indre organ og nervene. Les mer.
• Meslinger er en alvorlig barnesykdom som kjennetegnes med feber og utslett. Den er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner til. Les mer.
• Skarlagensfeber smittsom sykdom med feber, sår hals og rødt utslett (skarlagen er en dyp rødfarge). Les mer.
• Kikhoste er en smittsom infeksjonssykdom med harde hosteanfall og kiking (gisping). Les mer.

Et apotek er en forretning som lager og selger medisiner.
En epidemi er en sykdom som sprer seg hurtig og til mange mennesker. I riktig gamle dager kalte man det «pest».

Oppgaver

1) Sykdommer før og nå

Se på listen over sykdommer under «Ord og uttrykk». Velg tre av disse sykdommene og skriv noen faktasetninger om eller lag et tankekart til hver av dem.

Folk var livredde for disse sykdommene før i tiden, men de er ikke så farlige nå lenger. Hvorfor ikke?

2) Spørsmål til teksten

1. Hvorfor kunne sykdommer spre seg raskt i byen?
2. Hvor stort område hadde distriktslegen ansvar for?
3. Hva var jobben til sunnhetskommisjonen?
4. Når ble det første sykehuset bygget i Haugesund?