Prikkedager
Fire dager i året var det markedsdager i Haugesund. De ble kalt «prikkedager», og foregikk på faste datoer hvert år:
- Vårfrumess, 25. mars
- St. Hans, 23. juni
- Mikkelsmess, 29. september
- Helgemess, 1. november
Da ble det festdager i byen. Fra Karmøy, Sveio, Tysvær og helt fra Vats kom bøndene for å selge varene sine. Lirekassemenn, omreisende, gjøglere og handelsmenn fant også veien til byen.
I Torgbakken, like ved der hvor statuen «Fiskerne» står i dag, solgte bondekonene ull, garn og vadmel[ ? ], strikkede sokker og votter. Mennene hadde laget sleiver, sopelimer, tresko, kjerrehjul, kniver, ljåer og mye mer som de solgte. Og fra gården hadde de med seg egg, ost og smør, poteter, kjøtt og flesk.
En bytur var ingen hverdagslig hendelse den gang. Tjenestefolk fikk en halv dag fri for å være med på moroa — og kanskje finne lykken. Kjenninger og slektninger møttes for å spørre nytt.
Over hele byen var det liv og røre, kaféene var samlingssted for bønder og byfolk. Det hendte det ble drukket annet enn bare kaffe, så dagen kunne ende med bråk og spetakkel. Men når handelen var gjort, var også festen over. Bøndene spente hesten for kjerra og dro hjem.
Ord og uttrykk
Vadmel er grovt tøy vevd av ull.
Oppgaver
1) Videre studie: prikkedager før og nå
Det er fremdeles vanlig med «prikkedager» i Haugesund. Hvordan er prikkedagene annerledes nå? Klarer du å finne ut når vi har prikkedager nå til dags?
2) Spørsmål til teksten
- Det var prikkedager i Haugesund fire ganger hvert år. Hva ble disse datoene kalt:
- 25. mars?
- 23. juni?
- 29. september?
- 1. november?
- Hvor i byen stod bøndene og bondekonene og solgte varene sine?
- Hvor kom disse bøndene fra?