Skipsfart og nye båter

Gamle Haugesund > En ny tid > Skipsfart og nye båter

Båter og skip

Under selve sildefisket brukte man helst robåter eller mindre seilbåter, som skøyte og slupp. Disse var rimelige å bygge og lette å manøvrere. Til frakt av sildetønner langs kysten eller til utlandet, var det derimot vanlig å bruke en type seilskute som heter jakt. Seilskipene hadde større lagringsplass, og var bedre skikket til lengre turer på havet. Stiftelsen Haugesjøen har tatt vare på og restaurert en slik jakt. Den heter Johanne Karine og er del av aktivitesdagen «Vårslepp» tilknyttet Gamle Haugesund.

Jaktene varierte i størrelse fra 40 til 80 fot. De fleste ble bygget i distriktene rundt Hardangerfjorden. Disse jaktene kalles «hardangerjakt», og de seilte over det meste av verden.

Etter hvert skaffet haugesunderene seg nye og større båter for å frakte varer på alle verdens hav. De trengte skip som kunne laste mye og seile fort. Noen valgte å oppgradere jakta, den fikk to master og ble kalt galeas. Ellers ble det mer og mer vanlig med større skipstyper som brigg, bark, skonnert og fullrigger.

Skutetypen hardangerjakt. Et enmastet, plattgattet seilfartøy med gaffelrigg. Tegning.

 

Seilskuter fra Haugesund

Mange dyktige treskipsbyggere hadde bosatt seg i Haugesund. Byen hadde to skipsverft[ ? ] — ett på Bakerøy og ett på fastlandssiden rett nedenfor Havnaberg. På disse verftene ble det bygget mange seilskip av forskjellig form og størrelse. De minste hadde én mast, mens større skip hadde opptil tre master. Fullriggeren «Haugesund» var det største seilskipet som ble bygget i Haugesund. Dette skipet kunne holde en last på mer enn 1000 tonn!

Under ser du seks eksempler på én-, to- og tremastede skip som holdt til i Haugesund. Flere av disse ble bygget i byens verft. Det fantes mange flere seilskiptyper, men disse var blant de vanligste å se i Haugesund.

Jakt med en mast på åpen sjø for fulle seil. Tegning.
Jakten Enigheden, bygget i Haugesund i 1865.
Galeas med to master på åpen sjø for fulle seil. Tegning.
Galeasen Embla, bygget i 1877.
Brigg med to master på åpen sjø for fulle seil. Tegning.
Briggen Linnea, bygget i 1864.
Skonnert med tre master på åpen sjø for fulle seil. Tegning.
Skonnerten Sirius, bygget i 1876.
Bark med tre master på åpen sjø for fulle seil. Tegning.
Barken Augvald, bygget i Haugesund i 1871.
Fullrigger med tre master på åpen sjø for fulle seil. Tegning.
Fullriggeren Haugesund, bygget i Haugesund i 1876.

Ord og uttrykk

Verft er annet ord for skipsbyggeri, altså et sted hvor man bygger store skip og båter.

Skipstyper:

  • Jakt: Forholdsvis små, énmastede seilskip.
  • Galeas: En videreutvikling av jakt, som hadde en ekstra mast og større plass til å lagre varer.
  • Brigg: Tomastede skip som var ganske trege. Til gjengjeld hadde de god lasteplass.
  • Skonnert: Kunne ha alt fra to til sju master. Skonnertene hadde få og store seil, og var ofte raske skip.
  • Bark: Skute med tre eller flere master.
  • Fullrigger: Skute med tre eller flere master, som alle hadde mange seil. Stor lastekapasitet.

Oppgaver

1) Tegn din egen jakt

Se på tegningen av hardangerjakten over. Sammenlign tegningen med bildene av jakten Johanne Karine.

Lag en tegning av din egen jakt. Hva synes du er viktig å få frem i tegningen din?

2) Seilskutene

Seilskip, eller seilskuter, kom i mange størrelser og fasonger. Det er ikke alltid like lett å skille de ulike typene fra hverandre. De kunne ha forskjellige måter å feste seilene til masten og skroget (det vi kaller «rigg»). Noen hadde én mast, andre hadde tre; de største seilskutene i verden kunne ha så mange som sju master!

Sammenlign bildene av seilskip fra teksten over. Flere av skipene kan se veldig like ut, men regnes som forskjellige likevel. Hvordan skiller de seg fra hverandre? Hva er likt? Bruk f.eks. Book Creator til å lage en oversikt over seilskutetypene.

Les gjerne også teksten om skipsbygger John Hauge, og se om du kan finne ut mer om seilskipene i Haugesund.

Flere bilder av seilskip og mannskap finner du på Digitalt museum (lenke).

3) Spørsmål til teksten

  1. Hvor ble de fleste jaktene bygget?
  2. Kan du nevne tre forskjellige typer seilskip?
  3. Hvorfor fikk haugesunderne nye og større skip?