Haugesund blir by
Fra gammelt av hadde vi lover som bestemte at all handel skulle foregå i byene. Det var dessuten bare borgerne[ ? ] i en by som hadde rett til å selge varer til utlandet, det vi kaller å «drive eksport».
Dersom en bonde eller fisker herfra ville selge noe, måtte han dra helt til Stavanger eller Bergen.
26. august 1854 ble Haugesund ladested. Nå kunne man drive handel her. Stedet ble regnet som by og fikk sitt eget kommunestyre. Den første ordføreren het Tønnes Eide.
Handelsmenn, fiskere, saltere og mange andre yrkesgrupper flyttet til stedet. Innflytterne satset alt de eide på sildefisket. De kom for å salte sild, tjene penger, salte enda mer sild og tjene enda mer penger, slik at de kunne utvide driften til nye ting. De kjøpte seg egne fartøyer og eksporterte saltsilda til Østersjø-landene og byttet den i mel og salt.
De fleste innflytterne kom fra de nærmeste fjord- og kystdistriktene: Ryfylke, Sunnhordland, Hardanger og Jæren. Nesten alle som kom hit var under 30 år.
Ord og uttrykk
En borger er en som bor i en by og har stemmerett.
Oppgaver
1) Diskusjonsoppgave
Før Haugesund ble by var det ikke lov å drive handel i området. Det var derfor viktig at Haugesund fikk bystatus, slik at man slapp å reise så langt for å drive handel. Hvorfor tror du vi har lover som bestemmer hvem som får lov til å drive handel? Har vi lignende lover i dag?
2) Spørsmål til teksten
- Hva betyr det å «drive eksport»?
- Hva var det som gjorde at folk flyttet til Haugesund?
- Haugesund ble til ladested i 1854. Kan du navnet på andre byer på Vestlandet på den tiden?