Sildefiske og sildesalting

Gamle Haugesund > Et sted blir til > Sildefiske og sildesalting
Nippesaks og ganekniv. Tegning.
Man brukte redskaper som nippesaks og ganekniv til sløye fisken. Når strupen var skåret over og fisken blødd ut, ble den lagt til salting i tønner.

Om vinteren trakk silda inn til Vestlandet for å gyte[ ? ], men man visste aldri sikkert når eller hvor den kom. Ett år kunne den komme i desember, mens den et annet år ikke kom før i februar. Gyteplassene som silda valgte var forskjellige fra det ene året til det andre.

Når silda først var kommet, kom folk reisende til Haugesund fra rundt om i distriktet for å delta i sildefisket. Om fisket gikk godt, var det mye arbeid og lange dager for de som arbeidet i silda. Det var arbeid nok for både byens befolkning og tilreisende.

Silda var en del av hverdagen for alle i byen, og arbeidsoppgavene var mange. Fiskerne kom inn fra havet for å selge fangsten sin til sildesalteriene. På bryggene ventet sjauerne[ ? ] for å losse silda. Så kom ganejentene[ ? ] og ganekonene for å gane[ ? ] og salte silda og legge silda i tønner. I tønnene ble det lagt vekselvis ett lag med sild og ett lag med salt, helt til tønna var full. De som lagde tønnene som silda ble lagt i kalles Bøkkere. Tønnene med sild ble lagret en stund før de ble solgt, ofte til andre land, og da trengte man seilskuter som kunne frakte sildetønnene.

Tre personer som jobber med sildesalting og pakking. Tegning.
Sildesaltingen var det for det meste kvinnene som tok seg av. Silda ble ganet, saltet og lagt på tønner.

Haugesund var kjent som «sildabyen».

Også barna hjalp til under sildefiske. Elevene fikk «sildafritt» for å være med «i sildå». Da hjalp de ofte foreldrene med å salte silda på en brygge eller i et sildesalteri. Noen arbeidet med å spikre tønnelokk eller sildekasser.

På det meste ble det produsert over 1 million tønner saltsild i året i Haugesund. Det aller meste ble solgt til utlandet. Saltsild i tønner var den beste og mest brukte metoden for å ta vare på silda.

 

Silda gav arbeid til mange:

  • Fiskerne fanget silda og solgte den i byen.
  • Bryggesjauerne losset silda.
  • Ganejenter og saltere fikk silda i tønner.
  • Bøkkere lagde tønner.
  • Handelsmenn skaffet varer og fiskeredskaper.
  • Notbøtere ordnet ødelagte garn og nøter.
  • Skipsbyggere reparerte båter og bygde nye.
  • Sjømenn fraktet sildetønner fra byen og ut i verden.
  • I sildesesongen tjente mange penger på å leie ut rom til folk som kom fra andre steder.

 

Ord og uttrykk

Å gyte er å legge rogn og sprøyte melke over.

En sjauer er en person som flytter lasten mellom bryggene og båtene/skipene. Å flytte last fra land om bord på skip kaller vi å «laste», og å flytte last fra skipet til brygga kaller vi å «losse».

Ganejente ble brukt som navn på jentene som var med og saltet sild.

Å gane betyr å sløye, altså å ta ut gjeller og innvoller av fisk.

Oppgaver

1) Om å jobbe i silda

Tidligere sa man om noen at de jobbet «i sildå». I dag er det mer vanlig å høre at noen jobber «i oljå». Hva tror du vi mener med disse uttrykkene? Lag et tankekart for hvert av dem. Bruk gjerne iThoughts, kidspiration eller tilsvarende. Er det noen likheter mellom tankekartene dine?

I teksten står det også at skoleungene fikk «sildafritt» for å være med «i sildå». Hva tror du det betyr?

2) Spørsmål til teksten

  1. Hva kaltes de som brukte redskapene ganekniv og nippesaks?
  2. Når kom silda inn til kysten for å gyte?
  3. Hva gjør en bøkker?
  4. Hvor mange tønner saltsild ble produsert i Haugesund på det meste?

Ressurser

Video om bøkkere