Ungdomsskole

Etter læreplanen skal ungdomsskoleelever kunne gjøre rede for kulturelle og samfunnsfaglige forhold ved bruk av historiske kilder. Våre museer tilbyr flere aktuelle program som bidrar til å øke og styrke elevenes kjennskap til lokal kultur og historie.

Et museum for ungdommen

Haugalandmuseet er en del av den kulturelle skolesekken (DKS), og spiller ellers en viktig rolle innen regionens kunst- og kulturundervisning. Skoleelever på Haugalandet har mange og gode muligheter til å lære nyttig kunnskap om vår felles historie og bakgrunn. Vi anser det som spesielt viktig å sørge for at skoleelever blir gjort oppmerksom på dette kulturelle mangfoldet. Derfor tilbyr vi en rekke programmer og opplegg tilrettelagt skoleelever på alle trinn.

For undervisningsopplegg ved Vindafjordmuseet, Nedstrand bygdemuseum, Bokn bygdemuseum, Hiltahuset på Røvær og Arquebus krigshistorisk museum,  fyll ut kontakskjema, så vil vi komme med forslag. Vær imidlertid obs på at flere av utstillingsstedene kan ha begrensede åpningstider mellom september og mai (vinterhalvåret).

Følgende av våre museer har godt innarbeidede opplegg for ungdomskolen:

 

Haugesund billedgalleri

< Tilbake til toppen

For at elevenes besøk skal bli så hyggelig som mulig, er det viktig å merke seg følgende forhåndsregler for besøk i galleriet:

  • Læreren har ansvaret for elevene under besøket på museet. Gruppen skal gå samlet og i følge med læreren.
  • For å hindre skader på kunstverkene kan følgende ting IKKE tas med inn i utstillingene:
    • Mat og drikke, paraplyer, sekker og større vesker og annet «løsøre». Gå rolig og vis hensyn overfor andre besøkende.
  • Museets oppgave er blant annet å bevare kunstverkene for kommende generasjoner. Derfor er det ikke tillatt å berøre kunstverkene – fett og syre fra hendene våre kan gjøre store skader. Av hensyn til verkenes sikkerhet, er det ikke lov å lene seg inntil veggene i utstillingene. Det er lov å fotografere for eget bruk i utstillingssalene, men bruk av blits og stativ er ikke tillatt.
  • Oppgi ved bestilling om det er behov for et sted å spise formiddagsmaten i løpet av besøket på museet. Matpakken kan spises i Gallerikafeen vår.

 

«Stiler og -ismer i kunsthistorien»

Elevoppgaver
Fasit

 

Karmsund folkemuseum

< Tilbake til toppen

 

Bygg et hus – arkitektur og byggeskikk

Det er mange måter å bygge et hus på. Teknikken har endra seg med tilgang til materiale og redskap. Grind og laft er de eldste byggeteknikken vi har og mange eldre hus og bygninger i vårt distrikt er bygget på denne måten. Elevene får en innføring i disse to konstruksjonsteknikkene før elevene i felleskap setter opp modellene av et grindbygg og et lafta hus.

Passer for: 7. trinn og oppover

Varighet: ca. 90 min

Tidsrom: høst på Dokken museum

 

Nasjonale minoriteter

Dette er en introduksjon til temaet nasjonale minoriteter. Hvem er de nasjonale minoriteten og hvilken tilknytning har de til landet? Vi ser nærmere på romanifolket sin historie her på Vestlandet. Økten avsluttes med historia om den jødiske forretningsmannen Moritz Rabinowitz.

Passer for: 7.-10. trinn

Varighet: 45 min

Tidsrom: hele året

 

De båtreisende på Vestlandet

Bli kjent med en av våre nasjonale minoriteter, gjennom tekst, lyd og bilder. Romanifolket var reisende, vi vil i dette undervisningsopplegget ha fokus på de som reiste sjøveien.

I forbindelse med denne undervisninga kan det også være muligheter for et verksted i trådarbeid.

 

Passer for: 7.-10. trinn

Varighet: 45 min

Tidsrom: hele året

 

Byen – byggeskikk og arkitektur

Vi tar for oss en del av -ismene innenfor kunsthistorien og arkitektur. Med fotografier fra sentrumsområdet blir stoffet lett gjenkjennelig for elevene. Bildeforedraget kombineres med elementer fra våre utstillinger.

Forarbeid/etterarbeid: Bruke nettstedet Byggeskikk og arkitektur i Nord-Rogaland og finne ut mer om den lokale byggeskikken.

Passer for: 8. trinn og oppover

Varighet: 60 min

Tidsrom: hele året

 

Kultursti – Haraldsstøtta

Bli kjent med historia om Haraldsstøtta. KULtur går fra Karmsund folkemuseum til Haraldsstøtta eller omvendt. Veien går, med stopp underveis, via Strandgata, Byparken, Hauge, og kyststien fram til Haraldsstøtta. Hensikten med kulturstien er å gi et levende bilde av historien ved å knytte den til fysiske og visuelle steder.

Det er også mulig med guiding kun ved Haraldsstøtta og de omliggende kulturminnene.

Passer for: alle

Varighet: ca. 60- 90 min

Tidsrom: vår/tidlig høst

 

Det er forskjell på folk …

Hvordan var livet før? Hvilke muligheter hadde man som mann/kvinne eller fattig/rik? Det var forskjell på folk både når det gjaldt utsikter til utdannelse, yrkesvalg, helse og livsstil. Opplegget gir et innblikk i Norge før og i velferdsstatens spede begynnelse. Bildeforedrag kombineres med elementer fra utstillingene.

Passer for: alle

Varighet: ca. 60 min

Tidsrom: hele året

 

Moritz Rabinowitz

Alle har en unik historie å fortelle, men noen mennesker setter spor etter seg i lokalmiljøet. Moritz Rabinowitz var skribent, forretningsmann og filantrop, og en viktig skikkelse i Haugesunds historie. Han var en visjonær verdensborger og advarte tidlig mot Hitler og nazismen. Han forstod hva frihet og toleranse betyr for menneskeheten. Opplegget innebærer et foredrag om Rabinowitz, og vi tar hans rekonstruerte kontor nærmere i øyesyn.

Passer for: alle

Varighet: 45 min

Tidsrom: hele året

 

«Det renner gull i gatene»

«Det renner gull i gatene» er en lokalhistorisk film fra 2016 av Karl Johan Paulsen.

Filmen forteller om sildeeventyret som preget Haugesund første halvdel av 1800-tallet og helt fram til slutten av 1950-årene. I løpet av noen tiår utvikler byen seg, ifølge Paulsen, fra å være en liten sølepytt til å bli Norges fjerde største sjøfartsby, en by å regne med. Sentrale begrep er «Jobbetid» og «Dyrtid». Et eldorado for spekulanter og grundere – en liten gruppe skipseiere og aksjeeiere ble svært rike, mens vanlige folk fikk problemer med de høye prisene. Filmen gir et godt innblikk i tidsperioden 1914-1930-tallet.

Filmen er satt sammen av fotografi fra museets fotosamling, tablå og intervju. Framvisning av filmen kan kombinerer med omvising i utstillingen «Byen som gikk i land».

Filmen varer i ca. 35 min

Passer for: mellomtrinn og oppover

Varighet: ca. 45-60 min

Tidsrom: hele året

 

Vi tar også imot spesialbestillinger om tema og skreddersyr tilbud, når vi har kapasitet til dette.

 

 

Vindafjordmuseet

< Tilbake til toppen

Dekor på Vindafjordmuseet
Kva tyder dekor? Korleis og kvifor var gjenstandar dekorerte?

  • Ungdomstrinnet

Arquebus krigshistorisk museum

Krigen på Haugalandet

 Omvising i utstillingen, elevene høre om 2.verdenskrig på med vekt på den lokale krigshistorien.Videre reflektere over hva som skaper konflikter, og hvordan en kan unngå at de oppstår.

Passer for : ungdomstrinn/VGS

 Varighet: inntil 2 skoletimer

 Tidspunkt: hele året

 

 

Nordvegen historesenter

Den Hårfagre kongen ved Karmsundet

Harald Hårfagre kjempet mange slag mot de andre småkongene, han ville være den eneste kongen. Hva ville du gjort hvis du var en av småkongene, og Harald kom for å ta makten i ditt område?.. Etter at han ble den eneste kongen, hadde Harald en av kongsgårdene sine på Avaldsnes. Hvorfor ville han legge en kongsgård akkurat her? Den nylig oppdagede middelalderruinen viser at Avaldsnes var et viktig maktsenter også for konger i middelalderen.

  • Varighet 1 time
  • Opplegget tilpasses alderstrinnet
  • Dialogbasert fortelling, hands-on aktiviteter, film
  • Kan kombineres med andre aktiviteter og opplegg
  • Forklarer bakgrunnen for at Avaldsnes var et maktsenter

Maktspillet

Etikk og moral, rett og galt, valg og konsekvenser… Vi kler oss i kapper, og trer inn i vikingtiden for å delta på Tinget og dømme i vanskelige saker. Odin selv legger fram sakene for Tinget, og lovseiemannen sørger for at alt foregår etter gjeldende regler.

Gjennom film og rollespill blir du kjent med historiske hendelser i stemningsfulle omgivelser. Hva blir konsekvensene av dommene, hvem vil lide?…

  • Varighet 2 timer
  • Ungdomstrinn/videregående
  • Et opplegg om etikk, historie, demokrati og menneskerettigheter