ARQ.00753

Arrangement Arquebus krigshistorisk museum

11.mai – Russiske fanger slippes fri!

Gjennom krigsårene satt russiske soldater i fangeleir på Risøy. De var innkvartert på Risøyskolen, og ble satt til forskjellig forefallende arbeid lokalt på Haugalandet som tyskerne trengte å få unnagjort. Det var dårlige kår i leirene, lite mat og overhengende fare for å bli skutt.

Dato: 11.mai

Åpningstider: Museet er åpent fra og med tirsdag 3. mai - 31.august 2022.
Åpent tirsdag-søndag kl. 11:00-16:00.
Velkommen!

Sted: Gardsvikvegen 20

Pris: Gratis

Det er mange historier om lokale innbyggere som hjalp med noe ekstra mat gjennom inngjerdingen. En karmøybu kunne huske at han som barn gikk til Bø på Karmøy, en av plassene der russiske fanger arbeidet på dagtid, med en matpakke han ville gi til de russiske fangene. Han møtte på en tysk soldat som anbefalte guttungen å kaste matpakken over gjerdet når han selv snudde seg og gikk andre veien. Guttungen tok sjansen, det gikk bra!

De russiske krigsfangene laget såkalte «takkegaver» som de gav som takk for den ekstra maten de fikk smuglet inn til seg av lokalbefolkningen. Typiske takkegaver var russerfuglene, ringer, kniver og tobakksesker.

Ptitsa stsjastja er det russiske ordet for lukkefugl. I Nord-Russland har denne typen «treflis- fugl» vært et symbol på familielykke siden middelalderen. Under andre verdenskrig ble 5 millioner sovjetiske soldater tatt til fange på østfronten, av tyske soldater. Ca 100.000 ble sendt til Norge som slavearbeidere. For den tyske okkupasjonsmakta var sovjetiske krigsfanger viktig arbeidskraft og vart satt til å bygge ut infrastruktur som veier, jernbane og festningsanlegg.

Den 11. mai ble arrangert en feiring av freden og friheten i fangeleiren på Risøy. De russiske soldatene hadde invitert gjester og fått noen lokale Risøy-jenter til å hjelpe seg å dekke et flott langbord inne i korridoren på Risøyskolen. Det ble holdt takketaler både til og fra lokalbefolkningen. Utpå kvelden kom Heimdal Musikkorps, Janitsjarorkesteret og Haugesunds Sangerforbund, de stilte opp utenfor og det ble etter hvert mange tilskuere. Først ble den russiske nasjonalsang spilt, så Ja, vi elsker og etter hvert flere andre festsanger. Alle var enig om at det var en verdig frihetsfeiring!

Ansvaret for krigsfangene lå hos den allierte øverstkommanderende. Det tok enda en stund før disse fangene fikk reise hjem, mange av dem gikk en uviss fremtid i møte i sine hjemland. Noen ble plassert i fangeleirer med det samme de kom hjem, andre ble dømt for landsforræderi og henrettet.

I slutten av juli 1945 var de fleste av russiske eks-fanger sendt hjem, bare rundt 200 syke var igjen i Norge.

Kilder:
«Da freden kom» Haugesund 7. mai-22. august 1945», Ottar Bjerkvik
«Frigjøringen i Rogaland» Frode Sæland, Statsarkivet i Stavanger 1995 (Frigjøringsjubileet)Haugesund-Pressen, 12. mai 1945

 

Finn veien

Se hva som
skjer hos oss