MHB-F_TB-316

Arrangement Haugalandmuseet

Det første oljeeventyret

Ukens fotografi viser Mokshem sildeoljefabrikk fotografert i 1972, bare et par år før den ble nedlagt. I 1916 startet David Tjøsvold opp med sildesalteri på Moksheim. Fra 1922 var det sildoljefabrikk med forskjellige eiere her. Moksheim sildeoljefabrikk var i drift fram til 1974.

Dato: 27.04.2020

Sted: Skåregt. 142

Pris: Gratis

Tidlig på 1920-tallet var sildoljeindustrien på Haugalandet, som ellers på Vestlandet,cen liten handverkspreget industri basert på avfall fra blant annet hermetikkindustrien. I 1940 hadde regionen 12 moderne og relativt store sildoljefabrikker. På samme hadde sildeoljeindustrien på Vestlandet vokst til å bli hovedmottaker for stor- og vårsild. I siste halvdel av 1930-tallet gjekk mer enn 60% av stor- og vårsilda til sildoljeindustrien.

Produksjonen av sildolje og sildemjøl skjedde den gangen som nå ved at en kokte og presset silda. Ved pressingen ble pressvesken skilt fra tørrstoffet (presskaka). Sildeoljen ble til ved at en skilte ut fettet fra resten av pressvesken (limvatnet). Presskaka ble tørket, malt og ble til sildemel. Sildeoljen ble rundt 1940 stort sett brukt i matvareindustrien, mens sildemelet ble brukt som en proteinrik ingrediens i dyrefor.

Under krigen (1940-1945) lå det fiskebåter lagvis langt ut i Karmsundet ved Moksheim og ventet på å bli losset. Dette tok sin tid da de ble losset med håv av folk som sto i lasterommet og håvet opp i hektolitermål.  Det var hektiske arbeidsforhold og mange bønder langveisfra bodde på ”Brakkå” i sesongen. Fiskesesongen var om vinteren, så bøndene fikk anledning å skaffe seg noen ekstra inntekter. De arbeidet, apiste og sov kontinuerlig hele sesongen. Da de reiste hjem etter sesongen var det fremdeles masse sild som var lagret i kummer ute. Da den siste silden ble kokt opp utpå vårparten var den spedd godt ut med flueyngel. Senere ble andre, mer effektive og enklere lossemetoder tatt i bruk, som elevatorer og grabber.
 
Ulempene var at fabrikasjonen nå foregikk også om sommeren til stor sjenanse for nabolaget. Ulempene bestod av illeluktende røyk som satte seg i klær og trakk inn i hus. Ekstra ubehagelig var det når røyken stod rett på og sola steikte. Slike forhold måtte folk godta. ”Penger lukta”, sa de. 
Foto: Tor Brekke/Haugalandmuseet, MHB-F_TB-316
Les mer om Det første oljeeventyret i årbok for Karmsund 1999-2000: https://haugalandmuseet.no/forskning/aarboker/
 

Finn veien

Se hva som
skjer hos oss