Bringeklut

Utstilling Karmsund folkemuseum

Lappet og klart

Museets samlinger forteller mange historier. Én av dem handler om bruk og gjenbruk!

Dato: HotSpot-utstilling 27. februar- 02. mai

Åpningstider: Åpent sommeren 2021, 22. juni - 15. august:
tirsdag-søndag kl. 11:00-16:00

Ordinære åpningstider:
Mandag: Stengt
Tirsdag- Fredag: kl. 11.00-15.00
Lørdag- Søndag: kl. 12.00-15.00


Sted: Karmsund folkemuseum, Skåregt. 142

Pris: Voksen billett kr. 70, Honnør/student billett kr. 50, Barn (under 16 år) gratis

Vedlikehold og reparasjoner utgjorde en stor og tidkrevende del av husarbeidet. Treboller, trau og tallerkener ble sinket. Tekstiler ble stoppet og lappet. Historien om gjenbruk av tekstiler er like lang som tekstilene selv. Bot er betre enn berr arm, het det på folkemunne. Både borgerskap og husmannsfolk måtte ty til lapping. Klær var kostbart, og hver minste lille tøybit ble tatt vare på og brukt om igjen.

Med denne utstillingen setter vi fokus på FN´s bærekraftmål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon. Vi må sørge for at ressursene og kunnskapen blir brukt på nytt – ikke mistet, glemt eller kastet. Vi kan lære mye av historien, og kanskje ta opp disse kunnskapene på nytt?
Ett nytt plagg ble oftest først brukt til kirkeplagg, før det ble helgeklær. Klærne man byttet til etter kirkegangen, helgeklær, var kunstferdig og vakkert stoppet og lappet. Siden ble klærne nedgradert til hverdagsklær og fjøsklær ‐ og stadig grovere lappet og reparert. Klærne på setra og i fjøset kunne være «lapp på lapp». Tynnslitte klær ble sommerklær.

I løpet av de siste hundre år har tekstilenes forventede levetid og verdi gått drastisk ned. Dette har hatt store konsekvenser for hvilke reparasjonsteknikker som har blitt betraktet som lønnsomme og for gjenbruk og resirkulering. Selv om det ble mindre vanlig å tilvirke tekstilene fra bunnen av tidlig på 1900 tallet, ble det fremdeles strikket og sydd i stor grad.

1960-tallet innleder også det som har vært kalt «den store kjøpefesten». Andre verdenskrig hadde ført til at utviklingen mot mer ferdigvarer på tekstilsektoren ble satt flere hakk tilbake. Tekstilrasjoneringen ble ikke opphevet før i 1952, og virkningen av denne varte også langt utover på 1950-tallet. I 1953 fikk husmoren dette rådet i boken «Vi lapper og vi stopper»:

Enhver reparasjon er berettiget, dersom den resulterer i at et plagg blir brukbart og
forutsatt at den er fort gjort. Enkelte reparasjoner er berettiget selv om det tar lang
tid, nemlig når de resulterer i et fullgodt plagg”. Antall timer det totalt sett ble brukt
på å reparere et plagg kunne langt overskride tiden det tok å produsere et nytt

På 1960-tallet startet velstandsveksten, utvalget av varer eksploderte, og det ble billigere å kjøpe masseproduserte tekstiler enn å lage dem sjøl. På 1970‐tallet reparerte fremdeles mange klærne sine selv, og i enkelte miljøer ble det mote med lapper. Moteindustrien fanget opp dette, og hullete moteklær på 1980‐tallet, med A‐ha i spissen, ble resultatet.

I dag blir nesten alle klesplagg kjøpt ferdige. Gjenbruk som generelt fenomen står høyt på den politiske agenda som del av å ta vare på miljøet. Mens gjenbruk i eldre tid var en del av husholdsøkonomien, er det nå hevet til å være miljøvern på globalt nivå. Dette er en ny vinkling – fundamentalt forskjellig fra den historiske gjenbruksformen.

Finn veien

Se hva som
skjer hos oss