Fra sildefiske til rederier

Gamle Haugesund > En ny tid > Fra sildefiske til rederier
Kart som illustrerer hvor silda var en viktig del av kostholdet. Tegning av Anders Færvåg.
Det var ikke bare vi i Norge som spiste sild. Også svensker, dansker, finner, russere, polakker, tyskere, hollendere, engelskmenn og islendinger hadde sild på menyen. Mye av silden som ble fanget i Haugesund havnet på middagsbord i andre land.

Vi kan si at man i Haugesund gikk fra sildenæring til skipsnæring. Mellom 1840 og 1870 var det så mye sild utenfor kysten ved Haugesund at byen bare vokste og vokste, og det var alltid jobb å få i sildefisket. Sildefisket hadde gjort Haugesund til en viktig by. Men så var eventyret over.

Silda forsvant fra kysten her i løpet av 1870-tallet. Noen fortsatte med fiske, og fulgte sildas ferd til Nord-Norge og etterhvert til Island. Andre fortsatte å kjøpe opp sild i tønner fra andre steder, som de solgte videre til utlandet.

Seilskip, småfartøy og sjøhus i Hasseløysund.
Hasseløysundet var fullt av store og små seilskip og andre båter.

Noen av de som hadde tjent seg rike på sildenæringen, valgte å investere penger i skipsfart. De ønsket seg større skip, slik at de kunne tjene penger på å frakte varer fra et sted til et annet. Det er disse vi kaller skipsredere[ ? ]. Historien om Haugesund er også historien om noen av Norges største skipsredere.

Skipsfarten krevde mye større skip enn sildehandelen. Større skip krevde igjen mer mannskap, og det var derfor dyrere å eie og bruke et slikt skip. For å dele på kostander og risiko startet man såkalte «partsrederi». Dette var et spleiselag der flere eide båten sammen og måtte dele på utgifter og inntekter. Frem til 1914 var dette den vanligste måten å eie og drive skip på.

Ord og uttrykk

En skipsreder (eller bare «reder«) er en som eier skip og tjener penger på å frakte varer over havet.

Oppgaver

1) Sildas gullalder

 

Diagram som illustrerer mengden sild fra tiår til tiår på 1800-tallet. Tegning av Anders Færvåg.

 

Se på tegningen over. Den illustrerer hvor mye sild som var å finne utenfor kysten til Haugesunds fra tiår til tiår på 1800-tallet. Hva kan vi lese ut av tegningen? Hvordan henger den sammen med teksten? Last ned tegningen og fargelegg den slik at det blir lettere å se hva tegningen prøver å vise. Bruk gjerne en tegne-app.

2) Spørsmål til teksten

  1. Hvorfor ble det slutt på det store sildefisket i Haugesund?
  2. Hvordan skiller skipsnæringen seg fra sildenæringen?
  3. Hva var et partsrederi? Hvorfor var disse så vanlige?