Bygninger

Bygningssamlingen er bygd opp i løpet av mange år og omfatter bygninger i hele Nord-Rogaland. Bygningene representerer kystkultur, landbruk, fyrhistorie, arbeid og industri, skipsredere og borgerskap. Samlingen i regionmuseet er stor og variert, med over 50 kulturhistoriske bygninger.

Høydepunkter fra samlingen

Uteareal mellom husene i Dokken museum. Viser kolonialbutikken, losahuset og stavahuset.

Dokken på Hasseløy i Haugesund er Haugalandmuseets største friluftsavdeling. Stedet har vært bebodd siden tidlig på 1800-tallet, og var del av kjerneområdet for sildenæringen i byen. Dokken består i dag av en rekke forskjellige bygninger som representerer forskjellige stadier i bylivets historie mellom 1850 og 1950. Noen av bygningene ble bygget på stedet hvor de står i dag, mens andre opprinnelig ble bygget andre steder, for senere å bli gjenreist i Dokken-området.

Se egen side for mer omfattende informasjon om bygningene i Dokken.

Mikal Klovnings sjøhus

Sjøhuset ligger på Utsira, og ble bygget ca. 1870 av Sven Mikal Larsen Klovning. Det var i bruk i familien til ca. 1955.
Sjøhuset var basen for Klovnings fiskerivirksomhet. Driften var først og fremst knyttet til sildefisket, men også annet fiske som sei, makrell og hummer. Sjøhuset ble brukt til oppbevaring av båter og utstyr både fra det eldre landnotfisket og fra snurpenotfisket. Mannskapet kom fra distriktet og bodde på loftet under fisket. Da Mikal Klovning drev land- og snurpenotfiske, hyret han inn mannskap fra Sveio og Tysvær. Både han selv og mannskapet bodde i sjøhuset på mannskapsloftet så lenge fisket varte.

 

 

Fyrstasjon på et skjær

Sørhaugøy fyrstasjon, på folkemunne kalt Tonjer fyr, ligger på Sørhaugøy ved innseilingen til Haugesund. Fyrstasjonen ble opprettet i 1846 og er et led-/havnefyr. Stasjonen består av fyrbygning med tårn bygget inntil gavlvegg, naust og tufter etter uthus. Fyrbygningen er bygget i teglstein og har saltak. Veggene er kledd med stående, hvitmalt panel og taket tekket med lappskifer. Et 9,5 meter høyt fyrtårn er bygget inntil nordvestre gavlvegg på fyrbygningen. Her har tidligere vært uthusbygning og oljebod. Da fyrlyset ble tent 1. desember 1846 ble det et lysende sjømerke for skip og fiskebåter og et landemerke for Haugesunds innbyggere. Fyret var i drift frem til 1952, da det ble erstattet av en fyrlykt som står like vest for den gamle fyrbygningen. Fyrboligen og det tilhørende sjøhuset ble kjøpt av museet i 1973 og fullt restaurert i perioden 2010-2018.

Rødt stabbur foran landlig natur

Bygdetunet i Vikedal omfattar fleire mindre og større bygningar. Forutan driftsbygningen til Vindafjordmuseet finn vi òg røykstove, stabbur, kvernhus og steinhoggarbu, og stor omhu har blitt lagt i gjenreisinga og restaureringa av desse bygga. På tunet er der òg attreist kommunen sin siste telegrafstasjon, eit av dei einaste gjenverande døma på telegrafstasjonar i distriktet.

 

 

 

 

 

 

 

%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%%MCEPASTEBIN%