Bygninger

Bygningssamlingen er bygd opp i løpet av mange år og omfatter bygninger i hele Nord-Rogaland. Bygningene representerer kystkultur, landbruk, fyrhistorie, arbeid og industri, skipsredere og borgerskap. Samlingen i regionmuseet er stor og variert, med over 50 kulturhistoriske bygninger.

Høydepunkter fra samlingen

Uteareal mellom husene i Dokken museum. Viser kolonialbutikken, losahuset og stavahuset.
Tunet på Dokken. Fra venstre sees Blixhavnhuset, butikkbygningen, Losahuset og Stavahuset.

Dokken på Hasseløy i Haugesund er Haugalandmuseets største friluftsavdeling. Stedet har vært bebodd siden tidlig på 1800-tallet, og var del av kjerneområdet for sildenæringen i byen. Dokken består i dag av en rekke forskjellige bygninger som representerer forskjellige stadier i bylivets historie mellom 1850 og 1950. Noen av bygningene ble bygget på stedet hvor de står i dag, mens andre opprinnelig ble bygget andre steder, for senere å bli gjenreist i Dokken-området.

Se egen side for mer omfattende informasjon om bygningene i Dokken.

Bokn - Røykstova på Laupland
Røykstova på Laupland. I bakgrunnen vises litt av kårhuset.

Gardstunet på Laupland ligg på øya Vestre Bokn i Bokn kommune. Ein av dei første bygningane som kom til museet var ei røykstove på dette tunet, innkjøpt i 1937. Bygget er eit av dei eldste trehusa på Haugalandet. Prøvar av treverket syner at tømmeret i røykstova kjem frå tre som blei felt ca. 1550. Lafteteknikken som vart nytta og forma på tømmeret er òg typiske for byggetradisjonane frå 1500-talet. Huset vart truleg bygd som «årestove», dvs eit tradisjonelt bustadhus utan pipe, men med open eldstad midt i stova og med avtrekk for røyken gjennom ei opning i taket. På 1800-talet blei det mura ei gruve med pipe over taket. Stova har steingolv og har aldri hatt vindauge.

På gardstunet finn vi òg eit kårhus frå 1740-åra og eit rekonstruert kvernhus, som tilhøyrer Bokn kommune. I september 2018 blei det bygd eit nytt platetak over kårhuset som del av vernearbeidet.

Fyrstasjon på et skjær
Den gamle fyrstasjonen på Sørhaugøy. Midt i bildet sees fyrlykten som brukes i dag.

Sørhaugøy fyrstasjon, på folkemunne kalt Tonjer fyr, ligger på Sørhaugøy ved innseilingen til Haugesund. Fyrstasjonen ble opprettet i 1846 og er et led-/havnefyr. Stasjonen består av fyrbygning med tårn bygget inntil gavlvegg, naust og tufter etter uthus. Fyrbygningen er bygget i teglstein og har saltak. Veggene er kledd med stående, hvitmalt panel og taket tekket med lappskifer. Et 9,5 meter høyt fyrtårn er bygget inntil nordvestre gavlvegg på fyrbygningen. Her har tidligere vært uthusbygning og oljebod. Da fyrlyset ble tent 1. desember 1846 ble det et lysende sjømerke for skip og fiskebåter og et landemerke for Haugesunds innbyggere. Fyret var i drift frem til 1952, da det ble erstattet av en fyrlykt som står like vest for den gamle fyrbygningen. Fyrboligen og det tilhørende sjøhuset ble kjøpt av museet i 1973 og fullt restaurert i perioden 2010-2018.

Rødt stabbur foran landlig natur
Stabburet på Vikedal bygdetun er nymalt med raud komposisjonsmåling på veggar, kvit linoljemåling på dører og lister.

Bygdetunet i Vikedal omfattar fleire mindre og større bygningar. Forutan driftsbygningen til Vindafjordmuseet finn vi òg røykstove, stabbur, kvernhus og steinhoggarbu, og stor omhu har blitt lagt i gjenreisinga og restaureringa av desse bygga. På tunet er der òg attreist kommunen sin siste telegrafstasjon, eit av dei einaste gjenverande døma på telegrafstasjonar i distriktet.