Vakthold og vektere

Gamle Haugesund > Byen > Vakthold og vektere
Vaktmann fra slutten av 1800-tallet, i uniform. Tegning.
Vekterne gikk i uniform og skulle overholde ro og orden. Her ser du en av de gamle vekterne i Haugesund, en som ble kalt Ola Vekter, eller Ola Vagtmand.

Det var ikke bare mors snilleste barn som flyttet til byen. Når det nærmet seg vårsildfisket, kom det en hel mengde fiskere, ganere[ ? ], saltere og andre som kunne drive omkring i dagevis, ja ukesvis og vente på silda. Da ble det mye fyll og bråk i gatene og på vertshusene.

I 1857 fikk byen tre vektere som gikk vaktpatrulje i gatene om natten. De skulle:

  • rope ut tiden, vær og vindretninger
  • vekke folk hvis det ble brann
  • gripe inn overfor offentlig uorden
  • ta med seg «beskjenkte personer til arresthuset»
  • ringe folk til og fra arbeid
  • bære uniform

Under fisket var det ofte så mye bråk at vekterne ikke klarte å holde orden. Haugesund fikk en frivillig vaktpatrulje av borgere som skulle gå vakt sammen med vekterne. Men heller ikke dette hjalp stort. I 1866, da Haugesund fikk status som kjøpstad[ ? ], fikk byen sin faste politibetjent. Først i 1880 overtok politiet helt arbeidet til vekterne.

Ord og uttrykk

En ganer er en som fjerner gjeller og deler av innvollene fra sild som skal saltes.
En kjøpstad var en by med rettigheter til å drive handel eller andre næringsveier.

Oppgaver

1) Uniformer

Når vekterne var på jobb, måtte de ha uniform. Ordet «uniform» er satt sammen av uni- og -form, og betyr at noe har «lik form» eller ser likt ut. Hvem kjenner du til som bruker uniform?

Studér bildet av Ola Vekter. Hvordan kan vi se at han har på seg uniform? Hvorfor var det viktig at vekterne hadde uniform?

2) Spørsmål til teksten

  1. Hvorfor ble det mye bråk i byen i forbindelse med sildefisket?
  2. Skriv tre faktasetninger om jobben til vekterne.
  3. Hvor lenge hadde Haugesund hatt vektere når politiet tok over ansvaret?