Brannvesen

Gamle Haugesund > Byen > Brannvesen
Illustrasjon av en kole, eller tranlampe. Tegning.
Til belysning brukte man ofte en type lampe kalt «kole». I skåla på kolen ble helt tran (fiskeolje). Disse kunne fort forårsake brann hvis man ikke var forsiktig.

Faren for brann var stor. Husene var bygget av tre og de lå tett. I beboelseshusene og verkstedene var det ofte åpne ildsteder. Parafinlamper, koler[ ? ] og talglys var vanlig å bruke til belysning.

I 1854 fikk byen et brannstyre. Lensmannen var branndirektør, senere ble det politimesteren som fikk hovedansvaret. Han skulle se etter redskapene, øve opp brannmannskapene, og lede slukningsarbeidet. Alle menn som var mellom 18 og 60 år hadde plikt til å gjøre tjeneste i brannvesenet uten betaling.

Huseierne skulle ha brannspann hengende. Brannspannene var av seilduk, slike henger i salteriet i Ferkingstadhuset. Hvis det brøt ut brann, skulle alle møte opp på brannstedet med spann og delta i slukningsarbeidet.

Brannmenn i brannkjerre trukket av hest. Tegning av Anders Færevåg.
Brannvesenet brukte hest og kjerre til å frakte brannmenn og slukkingsutstyr til ulykkesstedene.

Vekterne (se «vakthold og vektere«) skulle gå brannvakt samtidig som de holdt politioppsyn. Ifølge vekterinstruksen[ ? ] skulle de blant annet «gjøre alarm og vekke folk i husene». Men dette var ofte ikke nok til å få dem opp av køya. Så senere fikk byen et ringetårn på Tuhaug (nå Møllervegen), dette ble en fast arbeids- og brannklokke.

Først i 1877 ble Haugesunds første brannkorps organisert, og byen fikk vannverk med ledning fra Eivindsvatnet til sentrum. Fram til 1923 lå brannstasjonen ved Bytunet, på hjørnet Skjoldavegen/Haraldsgata (der hvor Haugesund Turistforening ligger i dag).

Flere ganger brøt det ut brann i byen, men brann­mannskapene greide hver gang å slukke ilden.

Ord og uttrykk

En kole var en type tranlampe som ble mye brukt til belysning.
En instruks er en liste eller oversikt over regler og retningslinjer.

Oppgaver

1) Brannvesen før og nå

Når vi hører ordet «brannmann», tenker vi ofte med én gang også på brannbil. Men som du ser på bildet til teksten, hadde brannvesenet hest og kjerre. Hvorfor brukte man ikke brannbil i gamle dager? Hva har endret seg fra den gang og frem til i dag?

Lag en liten liste over ting som er annerledes nå, når vi tenker på brannsikkerhet og brannvesen. Hvor mange ting kommer du på?

2) Spørsmål til teksten

  1. Hvorfor tror du det var så stor brannfare i Haugesund i tiden rundt 1850-1900?
  2. Hva var jobben til branndirektøren, og hvem fikk dette ansvaret?
  3. I 1877 skjedde det noe viktig i byen vår. Hva var det?
  4. Hvor lå brannstasjonen i gamle Haugesund?
  5. Hvor ligger brannstasjonen i dag?